
Sorgen i St. Peter Ording
Ingvar Ambjørnsen
Laster...
Laster...
Ingvar Ambjørnsen (f. 1956-2025) debuterte i 1981 med 23-salen, og har siden utgitt et stort antall kritikerroste og prisbelønte bøker i flere sjangre – romaner, kriminalromaner, novellesamlinger, barne- og ungdomsbøker og essaysamlinger. Hans store gjennombrudd kom med romanen Hvite niggere (1986), en generasjonsroman som er blitt stående som en klassiker i nyere, norsk litteratur. Kritikerne fikk for alvor øynene opp for novellisten Ambjørnsen med Sorte mor (1994) og Natt til mørk morgen (1997). Høsten 2003 kom novellesamlingen Delvis til stede. Novellene i sistnevnte samling blir beskrives som åpne, med mye handling og dialog, noen av dem nærmest som små romaner. Forfatterens tre novellesamlinger er siden utgitt samlet i Djevelens fødselsdag(2006 og 2016). I 2023 mottok Ambjørnsen både Aschehougprisen og Brages hederspris for sitt forfatterskap.
Ambjørnsens ungdomsserie omPelle og Proffenfikk et stort publikum på 80- og 90-tallet, og oppdages av stadig nye ungdomskull. Flere av bøkene i serien har blitt filmatisert. Mest kjent er nokDøden på Oslo S(1990), en film som raskt ble et kultfenomen. Nationatheatret har i nyere tid dramatisert romanen med samme navn, og oppsetningen av Døden på Oslo S på Økern-senteret i Oslo (2023) ble en stor suksess både kunstnerisk og publikumsmessig.
Av Ingvar Ambjørnsen, 2005, Heftet
Bok i serien Cappelens storbøker
Innocentia Park er en annerledes roman fra Ingvar Ambjørnsen. Handlingen er lagt til Tyskland, og fortelleren, en tysk eiendomsmagnat, er en helt ny type i forfatterskapet. Det er en eksistensiell roman om tretthet, oppbrudd og dekadense, med ypperlige skildringer fra Hamburg og Berlin.
"Og når jeg senere går hjemover, er byen som fornyet, forvandlet. Det lukter stramt av den våte jorden og den like våte asfalten, i uke etter uke har solen varmet støvet, hetet det opp, nå slipper støvet sine ulike dufter, de flyter i hverandre i dette som blir lukten av sensommer, våt sensommernatt. Og som ved et trylleslag trekker vinden (ja, vinden!) en revne i skylaget og blotter på ny månen, den store sølvskimrende fullmånen; nå skinner det i sølv og blått i elven i gaten, og jeg går der og plasker i mine sorte mokasiner; søkk våt og ikke så rent lite lykkelig. Ja, for mer skal det ikke til. Man går på en liten brunbjørn av en kvinne som man ikke har sett på noen dager, og så åpner himmelens sluser seg, man står der i døren til en kneipe og ser henne danse i gaten, mens regnet fosser ned. Astrid. Uten P. Hun jeg aldri skal røre."
Sendes fra oss i løpet av 1-3 arbeidsdager
Fri frakt på bestillinger over 349,-