"det prosjektet forfatter og illustratør har her, er å røske i våre fordommer om alder. Det er forfriskende. Vi sjokkeres frydefullt når vi står sammen med Jenny på verandaen hennes, der hun myser mot nok en kjedelig dag sammen med katten sin, og vi ser hvordan hun provoseres av lykkelige barn som passerer på vei til skolen. [...]Han [Tore Renberg] trekker fram enkle, men viktige observasjoner for at vi skal bli kjent med Jenny. Flere av dem er treffende og nesten malende. [...] Den korthogde teksten gir god plass til Lene Asks illustrasjoner. [...] Det fineste med boka er måten den herjer med fordommene våre på. Og den lekne fortellingen, som ikke er realistisk, men som likevel – eller derfor – åpner øynene våre for viktige sider ved virkeligheten. Det er noe forsonlig over fortellingen. Noe med at det som er rart, kan være verdt å undersøke, for kanskje finnes det en forklaring som kan gjøre livet rikere."
Tore Renberg (f. 1972, Stavanger) debuterte i 1995 med Sovende floke,som han mottok Tarjei Vesaas' debutantpris for. Han har siden skrevet en rekke bøker for voksne og barn som blir lest av et stort publikum både i Norge og utlandet, særlig Teksas-serienog romanene omJarle Klepp. Renberg har blant annet mottatt Bokhandlerprisen og P2-lytternes romanpris. Han har også utmerket seg innen film, teater og musikk, og i 2017 utga han fjerde bind i Teksas-serien, Skada gods, skuespillet Indianeren og soloalbumet Ein dag te, i 2019 romanen Ingen tid å miste. Renbergs siste roman erTollak til Ingeborg.
"Bildebok for alle, om å være ensom og gammel, men fortsatt leken og levende."
–Østlands-Posten
"det prosjektet forfatter og illustratør har her, er å røske i våre fordommer om alder. Det er forfriskende. Vi sjokkeres frydefullt når vi står sammen med Jenny på verandaen hennes, der hun myser mot nok en kjedelig dag sammen med katten sin, og vi ser hvordan hun provoseres av lykkelige barn som passerer på vei til skolen. [...] Han [Tore Renberg] trekker fram enkle, men viktige observasjoner for at vi skal bli kjent med Jenny. Flere av dem er treffende og nesten malende. [...] Den korthogde teksten gir god plass til Lene Asks illustrasjoner. [...] Det fineste med boka er måten den herjer med fordommene våre på. Og den lekne fortellingen, som ikke er realistisk, men som likevel – eller derfor – åpner øynene våre for viktige sider ved virkeligheten. Det er noe forsonlig over fortellingen. Noe med at det som er rart, kan være verdt å undersøke, for kanskje finnes det en forklaring som kan gjøre livet rikere."
Jenny er en dødsgammel dame som bor i en blokk og ser ut som en rosin. Hun bor sammen med katten sin, Benny. De sitter og skuler på verden. På de glade ungene på som leker og ler. En dag får Jenny nok. En dag tar hun på seg cowboyhatt og armerer seg med blåserør og sier til Benny: «Kom, så tar vi dem».
Jenny er en dødsgammel dame som bor i en blokk og ser ut som en rosin. Hun bor sammen med katten sin, Benny. De sitter og skuler på verden. På de glade ungene på som leker og ler. En dag får Jenny nok. En dag tar hun på seg cowboyhatt og armerer seg med blåserør og sier til Benny: «Kom, så tar vi dem».
