"På veien tilbake til landsbyen møter jeg Irene. Jeg stopper. En sår og forvirret glede slo opp i meg og hjertet tok øyeblikkelig til å slamre og bråke, et nakent vergeløst hjerte. Hun kom liten og alene med kurv over armen og bak henne var himmelen blek og perlemorsaktig. Også hun stoppet. Vi stod rett foran hverandre. En demring la seg over øynene mine, jeg ville si noe beåndet, men var lite flink. Ingen av oss var særlig flinke. Jeg så at det lå et rødt badehåndkle, en bok og en flaske appelsinsaft i kurven hennes."
Romanen Joacim utkom første gang i 1961.
"På veien tilbake til landsbyen møter jeg Irene. Jeg stopper. En sår og forvirret glede slo opp i meg og hjertet tok øyeblikkelig til å slamre og bråke, et nakent vergeløst hjerte. Hun kom liten og alene med kurv over armen og bak henne var himmelen blek og perlemorsaktig. Også hun stoppet. Vi stod rett foran hverandre. En demring la seg over øynene mine, jeg ville si noe beåndet, men var lite flink. Ingen av oss var særlig flinke. Jeg så at det lå et rødt badehåndkle, en bok og en flaske appelsinsaft i kurven hennes."
Axel Jensen ble født i 1932 og døde i 2003. Han er en av etterkrigstidens sentrale og nyskapende forfattere. Jensen debuterte i 1955 med Dyretemmerens Kors, utgitt på eget forlag. I 1957 kom romanen Ikaros som ble etterfulgt av Line i 1959. I 1965 kom Epp, den første i en trilogi han selv kalte for factionlitteratur representert gjennom de «oblidorske røster». I 1992 kom oppfølgeren Lul, og i 1995 ble hele det oblidorske landskapet samlet i Og resten står skrivd i stjernene, som var illustrert med tegninger av Pushwagner. Jensen har også utgitt sakprosa. 1994 utga han en gjennomgang av Salman Rushdies univers under tittelen Gud leser ikke romaner. Axel Jensens samlede verker ble utgitt i 1998. Han har til sammen gitt ut 25 bøker og mottatt flere priser, bl.a. Fritt ords honnørpris og Norsk PENs Ossietzky-pris.
Til tross for sykdom arbeidet Axel Jensen med stadig nye prosjekter. Høsten 2002 utkom Guru, boken om Georg Ivanovitch Gurdjieff.
