Kaldere mot natten

Britt Karin Larsen

Britt Karin Larsen (1945), bor i Hedmark, og har skrevet dikt, barnebøker, dokumentarbøker og romaner. Hun debuterte med samlingen 5 mg blues og andre dikt i 1978.
Serien om taterne regnes som gjennombruddet i hennes forfatterskap: De som ser etter tegn(1997),De usynliges by(1998) ogSangen om løpende hester (1999).
Britt Karin Larsens bøker om livet på Finnskogen - Det vokser et tre i Mostamägg(2009), Himmelbjørnens skog (2010), Som steinen skinner(2011), Før snøen kommer (2012),Det synger i lauvet(2013), Slik treet faller(2014) ogKaldere mot natten (2015) - har høstet strålende kritikker.

«Det er en god dose sentimentalitet også i denne serien, ment i ordets beste forstand. Poeten Larsen åpner hvert kapitel med et vakkert bilde - på livet og døden - for så å zoome inn de ulike skjebnene i denne bemerkelsesverdige serien. Det er nettopp denne blandingen av Hamsunsk poesi og gammeldags romanfortelling á la Anne Karin Elstad — serien lanseres ikke tilfeldig som «Folket på Finnskogen» - som gjør disse syv bøkene til en kjærkommen sjeldenhet i samtidslitteraturen.»

«Syv år, syv romaner. Britt Karin Larsen har på imponerende vis holdt trykket og kvaliteten oppe gjennom hele den lange serien om folket fra Finnskogen. Nå er det som skal være den avsluttende boken ute, også den holder høyt nivå. […] Bare en forfatter med et suverent overblikk klarer å sy sammen et til de grader stort materiale til et så avklart, lydhørt og rytmisk verk som denne romanserien fremstår som. […] Slik danner Britt Karin Larsen en vakkert avrundet bevegelse tilbake til selve utgangspunktet for romanserien. Om man ikke har fulgt med på den, går det jo rett og slett an å ta fatt der det hele begynte.»

«Et stort persongalleri fyller også denne romanen, uten at fortellingen noen gang oppleves som overlesset. Noen få karakterer har fått hovedroller, de knyttes sammen med personer og familier i de tidligere romanene. Det er forfatterens fortjeneste at karakterene løftes, med sine feil og mangler, sin lengsel og smerte, sjalusi og misunnelse. Larsen gjøre dem særdeles levende, uten å dømme eller forminske dem. De står fram i all sin tilkortkommenhet og menneskelighet. De er tegnet uten sentimentalitet, men likevel med varme og innsikt. "Larsen bruker samme stilistiske virkemidler i denne romanen som i de foregående. Forfatteren svinger seg lett og ubesværet mellom dialoger og filosofiske betraktninger. Hun rammer inn fortellingen med fine bilder fra skogens trær, stier og dyreliv. En metode som ligger fristende nær det plagsomt sentimentale. Men Britt Karin Larsen har stålkontroll på sine ord og setninger.(...) Med «Kaldere mot natten» har Britt Karin Larsen satt punktum for et storslått epos.»

«Med den sjuende boka er ringen sluttet – mange ringer, forresten, og skogfinnene har fått sin historie så levende og intenst fortalt som bare en forfatter med et stort kall og driv for temaet kan klare.»

«Små og store fortellinger flettes sammen, uten å miste de store linjene av syne; dette er klassisk fortellerkunst. Bokserien er dessuten en viktig hyllest til en underkjent og nær glemt kultur. Menneskeskildringene er nyanserte, og hver person beholder sin egenhet mens Britt Karin Larsen skriver dem visuelt og vakkert sammen med omgivelsene. Om undertegnede synes denne boken bærer med seg et større vemod enn de foregående, kan det være fordi jeg ikke ønsker at en god fortelling skal ta slutt. Men det gjør den, dessverre.»

«- et epos som mangler sidestykke i nyere norsk litteratur. […] Britt Karin holder stilen og grepet om leseren til siste punktum.»

Blant folket på Finnskogen blir det å lose flyktninger over til Sverige en del av hverdagen under andre verdenskrig, og forskere prøver å dokumentere restene av den gamle savolaksiske dialekten. Elins oldebarn, Turid, drømmer om en gang å finne igjen restene av Mostamägg, torpet hun har hørt så mye om. Kaldere mot natten er den avsluttende romanen i den kritikerroste serien om folket på Finnskogen.