Kassadamer jeg har elsket og andre fortellinger | Cappelen Damm
"Boka tilbyr et skråblikk på det sårbare mennesket og dets strategier for å takle livet. I de beste fortellingene får Hæggernes fram både distansen og nærheten mellom aktørene, særlig mellom barn og foreldre."
Kristian S. Hæggernes er født i Bergen i 1972. Begynte å skrive da han gikk på U.Pihl videregående skole, deretter på Skrivekunstakademiet. Har en del forsøksvise studier (psykologi, lærerhøgskole) og siviltjeneste, og diverse andre kurs ved Skrivekunstakademiet. Han debuterte med diktsamlingen Tyngde av fallende skygge i 2004.
Kristian S. Hæggernes er også representert i antologien Stemmer i et hus (1993, Aschehoug), og i samtlige nummer av fanzinen Bleep, og har også publisert dikt på jung.no. I tillegg har han samlet tekster fra diverse egne manus i et lite hefte kalt Süt som har kommet ut i svært begrenset hjemmeprodusert opplag ca månedlig siden 1997. Han skriver innenfor det meste som finnes av genre. Poesi er den genren som ligger ham nærmest.
Jeg gikk alltid i Siljes kasse om hun var der, og jeg fant stadig vekk på grunner for å gå på butikken. Jeg gikk ofte og handlet for mor, noe jeg ikke hadde pleid å gjøre før, og stakk alltid innom for å kjøpe en sjokolade eller noe annet om jeg gikk forbi. Det ble en del sjokolade av det, og chips og peanøtter og cola. I dusjen etter fotballkamper falt etter hvert en del kommentarer om at jeg hadde lagt på meg, og jeg ble tregere ute på banen, til stadighet forbiløpt av digre høyrevinger fra Seim og Askøy og andre steder der fotball var viktigere enn det var hos oss. Første gangen Silje virkelig smilte til meg, bestemte jeg meg for å kutte ut fotballen.
Med Kassadamer jeg har elsket og andre fortellingerbyr Kristian S. Hæggernes på varme og vemodige fortellinger om bergensere som går stille i dørene. Flere av hovedpersonene har sine forskjellige strategier for å mestre følelsen av utenforskap, og sine egne prosjekter som opprettholder en slags barriere mot omverdenen. Og kanskje går det bedre med dem, enn det gjør med Gaute i tittelfortellingen, når han forsøker å ta del i livet.
Jeg gikk alltid i Siljes kasse om hun var der, og jeg fant stadig vekk på grunner for å gå på butikken. Jeg gikk ofte og handlet for mor, noe jeg ikke hadde pleid å gjøre før, og stakk alltid innom for å kjøpe en sjokolade eller noe annet om jeg gikk forbi. Det ble en del sjokolade av det, og chips og peanøtter og cola. I dusjen etter fotballkamper falt etter hvert en del kommentarer om at jeg hadde lagt på meg, og jeg ble tregere ute på banen, til stadighet forbiløpt av digre høyrevinger fra Seim og Askøy og andre steder der fotball var viktigere enn det var hos oss. Første gangen Silje virkelig smilte til meg, bestemte jeg meg for å kutte ut fotballen.
Med Kassadamer jeg har elsket og andre fortellingerbyr Kristian S. Hæggernes på varme og vemodige fortellinger om bergensere som går stille i dørene. Flere av hovedpersonene har sine forskjellige strategier for å mestre følelsen av utenforskap, og sine egne prosjekter som opprettholder en slags barriere mot omverdenen. Og kanskje går det bedre med dem, enn det gjør med Gaute i tittelfortellingen, når han forsøker å ta del i livet.
