Andric [andritsj], Ivo, 1892—1975, jug. (bosnisk-serbisk) forfatter og diplomat. Debut 1919. Int. gjennombrudd med romanen Broen over Drina (1945, no. 1960). Hentet gjerne sin beretterramme fra hjemstaten Bosnia, med dens blanding av kristne og islamske miljøer. Ypperlig novelleforfatter og essayist. På no. foreligger bl.a. romanene Konsulene (1945), Den forbannede gården (1954) samt Fortellinger fra Bosnia (no. 1993). Nobelprisen 1961
Konsulene er ganske annerledes enn den dramatiske og fortettede Broen over Drina. I denne andre romanen flyter handlingen langsommere og bredere, som en speiling av livsrytmen i byen Travnik på begynnelsen av 1800-tallet. Napoleon "Bunaparte" sender en fransk konsul til byen. Jean Daville og hans livsglade hustru synes de er kommet til verdens ytterste utpost. Travnik er vesirens by. Muslimske tyrkere har makten, og det er tyrkerne som dominerer bybildet, men innslagene av jøder og kristne gir grobunn for rivalisering og uro, og alle har sine egne forventninger til den nye konsulen. Møtet, etterhvert snarere konfrontasjonen mellom konsulen og travnikbeboernes religion, tradisjon og generelle verdensanskuelse er noen ganger komisk, ofte skremmende og komplisert.
Konsulene er et fargerikt og underholdende storverk fra en del av Europa som stadig, med skiftenden styrke, opptrer i nyhetsbildet. Som i Andrics andre storverk, Broen over Drina, kommer historien – historiene – bak nyhetene myldrende til live.
Konsulene er ganske annerledes enn den dramatiske og fortettede Broen over Drina. I denne andre romanen flyter handlingen langsommere og bredere, som en speiling av livsrytmen i byen Travnik på begynnelsen av 1800-tallet. Napoleon "Bunaparte" sender en fransk konsul til byen. Jean Daville og hans livsglade hustru synes de er kommet til verdens ytterste utpost. Travnik er vesirens by. Muslimske tyrkere har makten, og det er tyrkerne som dominerer bybildet, men innslagene av jøder og kristne gir grobunn for rivalisering og uro, og alle har sine egne forventninger til den nye konsulen. Møtet, etterhvert snarere konfrontasjonen mellom konsulen og travnikbeboernes religion, tradisjon og generelle verdensanskuelse er noen ganger komisk, ofte skremmende og komplisert.
Konsulene er et fargerikt og underholdende storverk fra en del av Europa som stadig, med skiftenden styrke, opptrer i nyhetsbildet. Som i Andrics andre storverk, Broen over Drina, kommer historien – historiene – bak nyhetene myldrende til live.
