Lærerutdanner i matematikk - mange forventninger gir et dypere innblikk i hva det innebærer å være lærerutdanner i matematikk, og hvilken posisjon matematikklæreren har i samfunnet. Forfatteren diskuterer faget opp mot studentenes, skolens og samfunnets forventninger: Hva vil det si å være student for å bli matematikklærer? Hva innebærer det å være lærerutdanner i matematikk? Hvilke forventinger har nyutdannede matematikklærere til skolehverdagen? Hvilke forventninger har skolen og samfunnet til matematikklæreren og matematikklærerutdanningen? Boka er delt inn i tre deler, og den første delen tar opp forskjellige roller knyttet til lærerutdanning og matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningene. Del to ser på forventninger til lærerutdanneres forsknings- og utviklingsarbeid, og i del tre fokuseres det på samfunnets forventninger til matematikken og matematikk i lærerutdanningen.
Det er mange som har forventninger til matematikken i skolen og til dem som underviser i matematikk. Det stilles forventninger både til studentene, til rammene for grunnskolelærer- og masterutdanningene knyttet til matematikkdidaktikk, til institusjoner som tilbyr utdanningene, og til dem som arbeider med matematikk i lærerutdanning. Forventningene forplikter og utfordrer, og de krever oppmerksomhet og konsentrasjon. Målet med boka er å stimulere til ettertanke og diskusjon knyttet til matematikk i skolen og lærerutdanning.
Boka retter seg særlig mot studenter på masterutdanningsnivå, og undervisere og studenter i grunnskolelærerutdanningen.
Lærerutdanner i matematikk - mange forventninger gir et dypere innblikk i hva det innebærer å være lærerutdanner i matematikk, og hvilken posisjon matematikklæreren har i samfunnet. Forfatteren diskuterer faget opp mot studentenes, skolens og samfunnets forventninger: Hva vil det si å være student for å bli matematikklærer? Hva innebærer det å være lærerutdanner i matematikk? Hvilke forventinger har nyutdannede matematikklærere til skolehverdagen? Hvilke forventninger har skolen og samfunnet til matematikklæreren og matematikklærerutdanningen? Boka er delt inn i tre deler, og den første delen tar opp forskjellige roller knyttet til lærerutdanning og matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningene. Del to ser på forventninger til lærerutdanneres forsknings- og utviklingsarbeid, og i del tre fokuseres det på samfunnets forventninger til matematikken og matematikk i lærerutdanningen.
Det er mange som har forventninger til matematikken i skolen og til dem som underviser i matematikk. Det stilles forventninger både til studentene, til rammene for grunnskolelærer- og masterutdanningene knyttet til matematikkdidaktikk, til institusjoner som tilbyr utdanningene, og til dem som arbeider med matematikk i lærerutdanning. Forventningene forplikter og utfordrer, og de krever oppmerksomhet og konsentrasjon. Målet med boka er å stimulere til ettertanke og diskusjon knyttet til matematikk i skolen og lærerutdanning.
Boka retter seg særlig mot studenter på masterutdanningsnivå, og undervisere og studenter i grunnskolelærerutdanningen.
Frode Olav Haara er førsteamanuensis i matematikkdidaktikk. Haara har vært tilsatt ved Høgskulen på Vestlandet, Campus Sogndal siden 2001. Han har i denne perioden undervist matematikk og matematikkdidaktikk i allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningen, vært studieleder for allmennlærerutdanning, programleder for en masterutdanning i læring og undervisning, og forskningsleder. For tiden underviser han i grunnskolelærerutdanningen 5-10, forsker på utvikling av undervisning av skolematematikk og arbeider med kommunal kompetanseutvikling for matematikklærere.
