J.M. Coetzee (f. 1940, Cape Town) blir regnet som en av vår tids fremste forfattere. Han vokste opp i Sør-Afrika og studerte engelsk og matematikk ved Universitetet i Cape Town før han flyttet til England og senere USA. Der avla han doktorgraden i engelsk litteratur og tok fatt på sin universitetskarriere. Han ble professor i litteratur i 1984 og har undervist og forsket i USA, Sør-Afrika og Australia. Coetzee debuterte i 1974 med Skumringsland (Dusklands, på norsk i 1985 og i 2007), bestående av to kortromaner lagt til USA under Vietnam-krigen og Sør-Afrika på slutten av 1700-tallet, da khoikhoi-folket ble brutalt utryddet. For Før barbarene kommer (Waiting for the Barbarians, 1980) mottok han Central News Agency Literary Award, den viktigste sørafrikanske litteraturprisen. Coetzee har blitt tildelt flere andre høythengende priser: Som en av ytterst få forfattere har han mottatt Booker-prisen to ganger og fikk i 2003 Nobelprisen i litteratur. Svenska Akademien trakk da frem hans intellektuelle ærlighet, evne til å krype inn under huden på det fremmede og hans analytiske briljans.
En av Coetzees mest kjente romaner er Vanære (Disgrace), som han mottok Booker-prisen for, og er filmatisert med John Malkovich i hovedrollen. Trilogien Barndom, Ungdom og Sommer står også sentralt i forfatterskapet. I 2014 kom romanen Jesu barndom, som ble fulgt opp med Jesu skoledager (2018) og til slutt Jesu død (2021). Coetzee har siden 2002 vært bosatt i Australia og har også australsk statsborgerskap.
En dag han er ute og sykler får Paul Rayment sin velkontrollerte tilværelse smadret - så å si bokstavelig talt - av en ung bilist. Paul er fotograf av yrke, skilt, barnløs og har få venner. Han har selv valgt sin ensomhet - han er "en utlending av natur", som han sier. Nå blir han nødt til å omgås hjelpere i all verdens utgaver. Noen kaster han på dør, men den kroatiske Marijana får bli. Familien hennes, ektemann og tre barn, glir inn i hans tilværelse, dels etter hans eget initiativ, dels på måter han ikke er herre over.
Uroen stiger da den fullstendig ukjente Elizabeth Costello trenger seg på, inn i boligen, inn i hans tankeverden. Hun tvinger frem lengslene hans, utfordrer det han fornekter, frister ham med det han nekter seg selv, med smakløse og/eller infame metoder.
En dag han er ute og sykler får Paul Rayment sin velkontrollerte tilværelse smadret - så å si bokstavelig talt - av en ung bilist. Paul er fotograf av yrke, skilt, barnløs og har få venner. Han har selv valgt sin ensomhet - han er "en utlending av natur", som han sier. Nå blir han nødt til å omgås hjelpere i all verdens utgaver. Noen kaster han på dør, men den kroatiske Marijana får bli. Familien hennes, ektemann og tre barn, glir inn i hans tilværelse, dels etter hans eget initiativ, dels på måter han ikke er herre over.
Uroen stiger da den fullstendig ukjente Elizabeth Costello trenger seg på, inn i boligen, inn i hans tankeverden. Hun tvinger frem lengslene hans, utfordrer det han fornekter, frister ham med det han nekter seg selv, med smakløse og/eller infame metoder.
