Else Berit Kristiansen (f.1960) er født og oppvokst på Hamar, men bor nå på Østlandet. Hun har bred yrkeserfaring, bl.a. som manusforfatter for teateret, med monologene Emma og Zombie. Else Berit Kristiansens mormor har en spesiell krigshistorie. Det var det som inspirerte forfatteren til å skrive ”I krig og kjærlighet …” Selv mener hun at krigstraumet aldri kan bli helt leget før det er gjennomarbeidet litterært. Gjennom å ta opp alle elementer som har med tysk okkupasjon i Norge å gjøre, håper hun å bidra til en dypere forståelse, samtidig som hun gir leserne en god historie.
På en bondegård utenfor Leningrad opplever Jan krigens gru, og tar en skjebnesvanger beslutning. Hjørdis flytter fra det gamle ekteparet, men hun er urolig for jødefamilien på loftet, fordi naboen, en gestapo-offiser, viser slik interesse for Lothars hus. Kristin prøver å holde motet oppe, men tenker stadig på Jan. Vil han noen gang få se barnet som snart skal komme?
"Hun konsentrerte seg om å huske hvordan Jan hadde sett ut om sommeren, når han ventet på henne ved brua. De gangene var han alltid kledd i en hvit skjorte, som fikk den sommerbrune huden til å gløde. De hadde ofte stått og sett ned i elven som rant stille forbi, mens han holdt henne rundt skuldrene og fikk henne til å føle at hun var i himmelen."
På en bondegård utenfor Leningrad opplever Jan krigens gru, og tar en skjebnesvanger beslutning. Hjørdis flytter fra det gamle ekteparet, men hun er urolig for jødefamilien på loftet, fordi naboen, en gestapo-offiser, viser slik interesse for Lothars hus. Kristin prøver å holde motet oppe, men tenker stadig på Jan. Vil han noen gang få se barnet som snart skal komme?
"Hun konsentrerte seg om å huske hvordan Jan hadde sett ut om sommeren, når han ventet på henne ved brua. De gangene var han alltid kledd i en hvit skjorte, som fikk den sommerbrune huden til å gløde. De hadde ofte stått og sett ned i elven som rant stille forbi, mens han holdt henne rundt skuldrene og fikk henne til å føle at hun var i himmelen."
