Leve posthornet!

Vigdis Hjorth

Vigdis Hjorth er født i 1959. Hun vokste opp i Oslo og har bodd i København, Bergen, Sveits og Frankrike. Hun er cand.mag. med fagene idehistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap.

Hjorth debuterte i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården som hun fikk Norsk kulturråds debutantpris for. For sin andre bok, Jørgen + Anne er sant, fikk hun Kritikerprisen. Gjennombruddet som forfatter for voksne kom med romanen Drama med Hilde (1987). Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Om bare (2001) til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene.

"(...) når Hjorth går laus på politiske og eksistensielle problemstillingar med velkjent vidd og eksistensielt mot, er det berre å gje seg over."

"Det virker så lett å lese bøkene til Vigdis Hjorth. Ingen språklige krumspring som tvinger oss til å lese sakte, historier som glir … episoder til å flire av. Både Leve posthornet og andre av romanene hennes krever vilje til å reflektere, for her er det mye å tenke over.(...)Les boken, lag eselører, strek under – tenk, og tenk mer. Leve Vigdis Hjorth. Leve alvoret. Leve de modige valgene."

"Nettopp det er det sympatiske med denne boka. Og kanskje også det originale. Hjorth løfter frem politikken, ikke den internasjonale storpolitikken, men den grå kommunepolitikken– og viser hvor eksistensielt viktig den kan være. I en roman der de tilsynelatende enkleste formuleringer bærer en Hjorthsk dobbelthet og dybde i seg."

"Skal du lese én roman om ensomhet og postvesenet, la det bli denne. (...) Det er nesten umulig å vite hvor man skal begynne når man skal snakke om Hjorths romaner. De er umiddelbare, men blir hengende og sparke i deg en stund etterpå. Denne gangen er det intet mindre enn politikk, postvesen og en ung ensom kvinne som forenes. Kan det blir interessant? Ja, hos Hjorth kan det."

"En rar og real post-umodernistisk godtepose av politikk, poesi og tungsinn."

"Gjemt inne i romanen er en liten perle av en fortelling om et brev som bare nådde frem fordi postbudet virkelig la seg i selen for å finne riktig adressat. Denne gjør Leve posthornet! til noe mer enn en historien om kommunikasjonsrådgiveren og postdirektivet. Dette blir dermed en bok som ikke primært handler om det atomiserte samtidsmennesket eller nostalgien ved håndskrevne brev, men om kommunikasjon. Skal man lese en roman om postdirektivet i år, må det vel være denne."