Vladimir Nabokov (1899-1977) var en russisk-amerikansk forfatter, oversetter og akademiker, mest kjent for romanen Lolita. Han vokste opp i en velstående familie i St. Petersburg, som etter at bolsjevikene kom til makten, valgte å flytte utenlands. Nabokov studerte litteratur ved Cambridge og bodde i mange år i Berlin før han i 1937 flyktet til Frankrike og siden til USA med sin jødiske kone. Der fikk han i 1945 amerikansk statsborgerskap og begynte etter hvert å arbeide som professor i slavisk litteratur.

Nabokov skrev både på russisk og engelsk og oversatte selv bøkene sine til det andre språket. I perioden da han oppholdt seg i Berlin, skrev han poesi, skuespill og flere nyskapende romaner på russisk. Blant romanene fra denne perioden er særlig Invitasjon til en henrettelse (Priglasjenije na kazn, 1938) og Presangen (Dar, 1937–1938) kjent. Nabokov hadde fra barnsben av snakket engelsk og fransk i tillegg til russisk, og skiftet sømløst over til engelsk som skrivespråk da han bosatte seg i USA. I 1955 vakte han stor oppsikt med Lolita (på norsk i 1959), som på grunn av sin tematikk, en middelaldrende manns tiltrekning til en tolvårig jente, først ble utgitt i USA tre år etter den først utkom i Frankrike. I 1962 publiserte Nabokov et nytt mesterverk, romanen Pale Fire, som utgir seg for å være en akademikers innledning og kommentar til et dikt av en fiktiv poet. Fire år etter fulgte Min europeiske ungdom (Speak, Memory, 1966, på norsk i 1991) om forfatterens unge år i St. Petersburg, som med årene har fått status som en klassiker innen erindringslitteraturen.