I denne fortløpende teksten er form og innhold i rimelig perfekt symbiose, teksten bare begynner å løpe, slik et menneske begynner å løpe, og med dels det samme mål for øyet: å komme seg i mål, Nummedal er en slags skandinavisk Jack Kerouac i joggesko og teip – med den opplagte forskjell at Kerouac aldri hadde holdt en hel maraton (i alle fall ikke da han var på samme alder som Nummedal (Kerouac drakk seg som kjent i hjel som 48-åring), men ikke før heller, da han ikke fant nevneverdig skjønnhet i overdreven kroppsanstrengelse, ut over den mentale anstrengelse det er å mer eller mindre blindt følge hvert øyeblikks innfall og utfall) – og har skrevet en tekst om løpeopplevelsen som få eller ingen andre, om føtter og puls og pust og musikk og alder og kropp og kunst og eksistens – her får du heng samme hvem du er.
I denne fortløpende teksten er form og innhold i rimelig perfekt symbiose, teksten bare begynner å løpe, slik et menneske begynner å løpe, og med dels det samme mål for øyet: å komme seg i mål, Nummedal er en slags skandinavisk Jack Kerouac i joggesko og teip – med den opplagte forskjell at Kerouac aldri hadde holdt en hel maraton (i alle fall ikke da han var på samme alder som Nummedal (Kerouac drakk seg som kjent i hjel som 48-åring), men ikke før heller, da han ikke fant nevneverdig skjønnhet i overdreven kroppsanstrengelse, ut over den mentale anstrengelse det er å mer eller mindre blindt følge hvert øyeblikks innfall og utfall) – og har skrevet en tekst om løpeopplevelsen som få eller ingen andre, om føtter og puls og pust og musikk og alder og kropp og kunst og eksistens – her får du heng samme hvem du er.
