Marions slør

"Jeg leser forholdsvis lite krim. Likevel mener jeg Marions slør må være en av de beste kriminalromanene fra en norsk forfatter de siste årene, ganske enkelt fordi den er en av de beste romanene Jacobsen har skrevet."

Roy Jacobsen har siden debuten i 1982 gitt ut over 25 bøker, som er oversatt til over 40 språk.

Roy Jacobsen (f. 1954) har utviklet sitt forfatterskap fra en markert debut i 1982 med novellesamlingen Fangeliv (som ble tildelt Tarjei Vesaas-debutantpris) til å bli en original, sterk og analytisk forfatter med særlig interesse for de underliggende psykologiske spill i menneskelig samvær. Roy Jacobsen ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for Seierherrene (1991), en generasjonsroman som ble folkelesning. Den handler om arbeiderklassen som kom seg opp og fram i verden, og ble hans store gjennombrudd som forfatter. I Marions slør (2007), en drivende historie fra det flerkulturelle Oslo, beveger forfatteren seg mot krimsjangeren.
Forfatterskapet rommer en rekke andre sentrale romaner, som Det nye vannet(1987), Grenser (1999), Frost (2003), Hoggerne (2005), Anger (2012) og Vidunderbarn (2009). Den siste ble en stor bestselger. Det ble også De usynlige (2013), Hvitt hav (2015), Rigels øyne (2017) ogBare en mor(2020). Bøkene er et stykke norgeshistorie skildret nedenfra. Her skriver Jacobsen om kystproletariatet gjennom familien Barrøy som bor på en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten. Handlingen i første bok finner sted fra 1913 til 1928. De to neste bøkene spenner opp et større lerret, med det siste krigsåret 1944-45 og det første fredsåret som ramme for handlingen. Den foreløpig siste boken i serien, Bare en mor, er en roman om ansvar, foreldreskap og oversette sider ved vår nære fortid.
Oversikt over Barrøy-serien finner du her.
I 2019 kom Mannen som elsket Sibir, basert på erindringene til den tyske naturvitenskapsmannen Fritz Dörries (1852 -1953). Boken er skrevet i samarbeid med Anneliese Pitz.

"Sterk krim med mange lag og en dyster, kulturell diagnose i bunn. Årets Roy Jacobsen-bok føyer seg pent inn i rekken av sterke bøker fra den kanten, samtidig som den utvider den genremessige bredden i forfatterskapet."

"Teksten virker tankevekkende i all sin realistiske tyngde. Språket er ofte poetisk, overrumplende vendinger inntreffer, spenningen dirrer på det ytre og indre plan. Igjen demonstrerer Roy Jacobsen sans for florlette antydninger, doble signaler, episk dramaturgi. Portrettet av den ensomme hovedpersonen og hennes sønn er dypsindig og rørende, komposisjonen mesterlig."

"Det er med andre ord en usedvanlig elegant, raffinert og tankevekkende roman Roy Jacobsen nok en gang har begått. Og nok en gang dokumentert det jeg tidligere har påpekt: Ingen annen norsk skjønnlitterær forfatter har som han evnen til å ta tak i nye temaer og nye miljøer i sine romaner."

"Roy Jacobsen bruker krimsjangeren for å skrive om et flerkulturelt Norge. Romanen er krydret med skrape betraktninger rundt viktige spørsmål."

"Stor roman, ekte krim."

Den kvinnelige politibetjenten Marion, fraskilt mor med en tenåringssønn, inngår i et hemmelig etterforskningsteam ved Oslo politikammer. Her er raser og religioner blandet, og nå får de i fanget en sjelden sak: I en container for knust glass finner man en drept ungjente. Hun er av pakistansk opprinnelse, tjue år gammel, hun har hijaben på, og hun mangler venstre hånd.

Det viser seg snart at hun het Nasreen, vanligvis ikke gikk med slør, og hadde norsk kjæreste. Etter fruktesløst søk i to måneder blir det endelig funnet en kvinnehånd blant noe søppel på Ulvøya. Den bærer Nasreens ring. Men hånden er ikke hennes.