«Skal ein berre lese ei noregshistorie, synst eg godt det kan vere denne. Her får ein oversikt over prosessar og hendingar dei siste 1200 åra. For min eigen del lærte eg veldig mykje og har fått ei større og djupare forståing av det historiske samfunnet eg er i. Best likte eg boka når ho viste til korleis forsking med eit blikk for kjønn viser manglar ved eller nyanserer tidlegare forståingar av fortida.»
Gro Hagemann, født 1945, er professor emerita ved Universitetet i Oslo. Hennes forskning faller innenfor moderne historie med særlig interesse for å se samfunnet og samfunnsendringer i et kjønnsperspektiv. Hun har blant annet skrevet om arbeidsliv, skole, velferd og feminisme, i tillegg til bredere norgeshistorie fra perioden 1870–1905. Hun har også ledet et prosjekt om husarbeidets historie og deltatt i EU-prosjektet CLIOHRESnet.
Hege Roll-Hansen, født 1967, er historiker og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har særlig arbeidet med temaer innenfor norsk moderne historie, blant annet knyttet til utviklingen av offentlig statistikk i siste halvdel av 1800-tallet. Hun har vært med på flere større oppdragshistoriske prosjekt, senest som forfatter av Sogn og Fjordanes nyeste historie.
Hilde Sandvik (f. 1959) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Hun har spesielt forsket på tidlig moderne historie, med vekt på kvinnehistorie og sosialhistorie.
Ingvild Øye, født 1945, er professor emerita i middelalderarkeologi ved Universitetet i Bergen og har tidligere vært direktør ved Bryggens Museum i Bergen. Forskningen har vært rettet både mot agrare og urbane forhold, regionalt, nasjonalt og internasjonalt – med fokus på rurale kulturlandskap, driftsformer og teknologi, og tilsvarende bystruktur og materiell kultur innen byforskningen. Kvinne og kjønnsproblematikk er også et særlig interesseområde og i flere studier er kjønnsperspektivet en integrert del.
Kari Melby, født 1949, er historiker og professor emerita ved NTNU. Hun har arbeidet med kvinne- og kjønnshistoriske tema i nyere moderne historie. Hennes forskning spenner fra studier av kvinners kollektive strategier i organisasjoner og profesjoner til analyse av statlig regulering av forholdet mellom staten, familien og individet gjennom ekteskapslovgivningen. Hun har vært særlig opptatt av nordisk komparasjon og ledet nordiske forskningsprosjekter.
Med kjønnsperspektiv på norsk historie har i mange år vært standardverket om hvilken rolle skiftende kjønnsmønstre har spilt for samfunnsutviklingen i Norge: Boka spenner fra vikingtid og middelalder, over de store moderniseringsprosessene fra 1700-tallet av, og fram til vår tid. Denne tredje utgaven bringer framstillingen helt fram til 2020, og inkluderer den nyeste forskningen på feltet. Forfatterne viser hvordan bruken av kjønn som analyseredskap gir ny kunnskap om fortida og bidrar til en dypere forståelse av historien.
Et sentralt tema i boka er hvilken betydning ulike typer hushold og familiekonstellasjoner har hatt for relasjonen mellom kjønnene, ikke bare for kvinners handlingsrom, men også for samfunnets øvrige institusjoner. Dermed er boka noe langt mer enn en framstilling av kvinnenes rolle i familien og samfunnet. Den framstår som et fulldekkende, historisk oversiktsverk, som, i tillegg til kjønnsdimensjonen, drøfter de demografiske, politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale forholdene som har hatt betydning for den historiske utviklingen i Norge.
Med kjønnsperspektiv på norsk historie har i mange år vært standardverket om hvilken rolle skiftende kjønnsmønstre har spilt for samfunnsutviklingen i Norge: Boka spenner fra vikingtid og middelalder, over de store moderniseringsprosessene fra 1700-tallet av, og fram til vår tid. Denne tredje utgaven bringer framstillingen helt fram til 2020, og inkluderer den nyeste forskningen på feltet. Forfatterne viser hvordan bruken av kjønn som analyseredskap gir ny kunnskap om fortida og bidrar til en dypere forståelse av historien.
Et sentralt tema i boka er hvilken betydning ulike typer hushold og familiekonstellasjoner har hatt for relasjonen mellom kjønnene, ikke bare for kvinners handlingsrom, men også for samfunnets øvrige institusjoner. Dermed er boka noe langt mer enn en framstilling av kvinnenes rolle i familien og samfunnet. Den framstår som et fulldekkende, historisk oversiktsverk, som, i tillegg til kjønnsdimensjonen, drøfter de demografiske, politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale forholdene som har hatt betydning for den historiske utviklingen i Norge.
