«Den velskrevne teksten vrimler av Hollywood-æraens største navn (…) Biografien er stinn av sensasjoner, sladder og skandaler. Verdensstjernene får sin bekomst, presist, men ikke ondskapsfullt. Men dette er ikke først og fremst en sladrebok. (Den) gir Hollywood-legendenes liv i overdrivelser og utskeielse en dypere dimensjon når de blir fortolket gjennom sjimpansens instinktive klokskap. Slik blir dette også en bok for dem som reflekterer over menneskesamfunnets destruktivitet, samtidig som det er en gullgruve for Hollywood-nerder.»
Etter at han til sin store lettelse ble tatt til fange, og dermed reddet fra den farefulle afrikanske jungelen, debuterte Cheeta i filmen Tarzan the Ape Man med Johnny Weissmuller i 1934. Cheeta er blant de siste gjenlevende stjernene fra Hollywoods gullalder, og anses som verdens eldste sjimpanse. Han nyter pensjonisttilværelsen i Palm Springs, men kan ikke helt forsone seg med at han i flere tiår er blitt forbigått under Oscar-utdelingene. I boken forteller han om sitt eventyrlige liv blant de rike og berømte. Flere av hans skuespillerkolleger utsettes for nådeløse skildringer, men Cheeta snakker også åpent ut om sin mangeårige avhengighet av alkohol og sigarer. Med sin humor, sin brutale ærlighet og sine rørende erindringsbilder tar Cheeta oss med på en sjelden reise tilbake til et tapt Hollywood. Han er en av filmhistoriens sanne stjerner, og med Jeg, Cheeta har han gitt oss en av vår tids mest storslagne og inspirerende memoarbøker. "Et litterært mesterstykke." - The Guardian "Den mest velskrevne selvbiografien til en stjerne jeg noen gang har lest." - Los Angeles T. "Jeg, Cheeta burde mottas med brølende bifall." - Time Magazine "Hvem ville ha trodd at selvbiografien til en sjimpanse kunne være så morsom og rørende?" - Sunday Telegraph
Etter at han til sin store lettelse ble tatt til fange, og dermed reddet fra den farefulle afrikanske jungelen, debuterte Cheeta i filmen Tarzan the Ape Man med Johnny Weissmuller i 1934. Cheeta er blant de siste gjenlevende stjernene fra Hollywoods gullalder, og anses som verdens eldste sjimpanse. Han nyter pensjonisttilværelsen i Palm Springs, men kan ikke helt forsone seg med at han i flere tiår er blitt forbigått under Oscar-utdelingene. I boken forteller han om sitt eventyrlige liv blant de rike og berømte. Flere av hans skuespillerkolleger utsettes for nådeløse skildringer, men Cheeta snakker også åpent ut om sin mangeårige avhengighet av alkohol og sigarer. Med sin humor, sin brutale ærlighet og sine rørende erindringsbilder tar Cheeta oss med på en sjelden reise tilbake til et tapt Hollywood. Han er en av filmhistoriens sanne stjerner, og med Jeg, Cheeta har han gitt oss en av vår tids mest storslagne og inspirerende memoarbøker. "Et litterært mesterstykke." - The Guardian "Den mest velskrevne selvbiografien til en stjerne jeg noen gang har lest." - Los Angeles T. "Jeg, Cheeta burde mottas med brølende bifall." - Time Magazine "Hvem ville ha trodd at selvbiografien til en sjimpanse kunne være så morsom og rørende?" - Sunday Telegraph
”En fremragende memoarforfatter. Dette er en overstadig bok (…) Den er livlig, morsom og klok, og vil for all tid nyansere vår forestilling om ikke bare Hollywood, men også om vår egen art.”
–Sunday Times
“Meg, Cheeta burde mottas med brølende bifall.”
–Time Magazine
“Jeg må si at det er den mest velskrevne selvbiografien til en stjerne jeg noen gang har lest.”
–Los Angeles Times
”En syrlig parodi på hele kjendismemoar-sjangeren (…) levert i en herlig, oppfinnsom prosa.”
–Scotland's Sunday Mail
“Definitivt leseverdig (…) Erindringsboken er noe mer enn en veldig morsom spøk, selv om den så visst er det også.”
–The Spectator
”Hvem ville ha trodd at selvbiografien til en sjimpanse kunne være så morsom og rørende?”
