Den 17. desember 2010 satte den tunisiske grønnsakhandleren Mohamed Bouazizi fyr på seg selv i en fortvilet protest mot at myndighetene hadde nektet ham å selge varene sine ved veikanten, og dermed dømt ham og familien til økonomisk ruin.
Hendelsen ga støtet til "Den arabiske våren", et opprør over hele den arabiske verden mot tyranniske ledere, korrupsjon og sosial håpløshet. Opprøret kom like overraskende på verden som Berlinmurens fall og Sovjetunionens sammenbrudd hadde gjort vel 20 år tidligere.
Men hva ble - og blir - konsekvensene? Spørsmålene er mange og problemene store. Ikke desto mindre er mulighetene og sjansene også store. I denne boken, som har fått tittelen Midtøsten etter den arabiske våren, betrakter de tre vinnerne av Bjørnsonprisen for 2012 regionens håp og muligheter fra hvert sitt land og ideologiske og religiøse ståsted.
Den koptiske biskop Thomas fra Egypt skriver om kopternes situasjon og bidrag til at landet kan utvikle seg mot et demokrati med ytringsfrihet og menneskerettigheter. Den jemenittiske kvinnelige journalisten Wojoud Mejalli gir en oversikt over Jemens historie og skildrer kvinnenes situasjon både før, under og etter opprøret. Den tidligere israelske offiseren David Zonsheine beskriver hvilke konsekvenser Den arabiske våren har og kan ha for den israelske befolkningen.
Boken innledes med et overblikk over hendelsene som utgjør Den arabiske våren av religionshistoriker Kari Vogt og en bredt anlagt oversiktsartikkel over de kristnes situasjon i Midtøsten ved førsteamanuensis Berit Thorbjørnsrud. Boken inngår i Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiets serie "Akademiets Småskrifter" og knytter seg idémessig til nobelprisvinneren Bjørnsons livslange engasjement for forfulgte og undertrykte folkegrupper og individer.
