Brødrene Grimm: Jacob Ludwig Carl, 1785-1863 og Wilhelm Carl, 1786-1859 ble født i Hanau am Main i en embetsmannsfamilie som de to eldste av ni barn.
De fikk sin juridiske utdannelse ved universitetet i Marburg. I studietiden ble de kjent med Karl F. von Savigny, som åpnet en ny verden for dem gjennom sin interesse for historien og fortiden og sitt internasjonale nettverk av forbindelser. Sammen med en forkjærlighet for språk og litteratur var forutsetningene lagt for et livslangt engasjement innenfor disse feltene. Brødrene regnes i dag som grunnleggerne av germanistikken eller den tyske språkvitenskap. De nedla et ufattelig stort arbeid i utgivelsen av gamle rettsdokumenter, gammel- og middelhøytyske tekster, gammeldanske, gammelskotske og gammelnorske dikt, sanger og ballader, latinske tekster, dikt, heltesagn, eventyr, og ikke minst den store tyske ordboken ”Grimmsches Wörterbuch”, som først ble fullført i 1960 og omfatter 32 bind. Videre hadde de ansvaret for en stor ”Tysk grammatikk” i fire bind og en rekke språkfilosofiske og etnologiske arbeider. Brødrene Grimm var begeistret for fortiden, men gleden gjaldt oppdagelsen av nasjonale kunstskatter i form av kilder og tekster fra middelalderen og oldtiden. Likeså var de ivrig opptatt med å utvikle vitenskapelige kriterier innenfor filologien for å kunne tilbakeføre sitt språk til de indogermanske røttene. Selv om de var preget av de nasjonalromantiske strømninger som lå i tiden og lengtet etter å finne den tyske folkesjelen i tradisjonen, var de like inspirert av franske, engelske, skotske og skandinaviske kilder, og gledet seg mest når de fant uventede overensstemmelser mellom motiver og temaer fra hjemlandet og disse områdene.
Brødrene Grimms eventyr gir avkall på enhver form for erotikk. Det finnes verken ord eller gjerninger som kan tolkes som uttrykk for lidenskap eller begjær, det finnes ingen kjærlighetsscener eller intime betroelser. Hvem var så fortellerne? I motsetning til tidligere antakelser viser den pågående forskningen at noen av de mest sentrale informantene ikke var ”erketyskere”, men var etterkommere fra innvandrede hugenottfamilier. Erotikken står i forbindelse med lover, normer eller tabuer og overskridelser av disse. Der den dukker opp i de folkelige fortellinger og eventyr, er den ofte koblet til moraliserende karakteristikker som ”skamløs” eller ”uanstendig”. Det var derfor selvsagt at romantikerne ikke tok opp erotiske eventyr i sine samlinger på 1800-tallet. Alt som kunne vekke anstøt ble fjernet. Grunnen for en slik fremgangsmåte ligger både i tidens sosiokulturelle bakgrunn og på det personlige plan. Slik spilte det en avgjørende rolle at Grimms informanter kom fra de høyere sosiale lag og dermed ikke hadde kjennskap til den grovere folketradisjonen. Dessuten var de kvinner, og eventyrene var beregnet på barn. Også noe annet er interessant. Hos andre diktere ender ikke eventyret bra. Brødrene Grimm demper mye av det grusomme og gir eventyret en positiv slutt. det kan sees på som et utsalg av opplysningstidens ånd som brødrene Grimm står for, enda de levde midt i romantikken.
Brødrene Grimms eventyr, ”Kinder- und Hausmärchen”, som de opprinnelig heter, er blant de mest oversatte og mest leste bøker innen verdenslitteraturen. De ble utgitt flere ganger av forskerbrødrene Jacob og Wilhelm Grimm selv. Med språkbruken i historiene deres vitner brødrenes om deres sans for det poetiske, deres dype kjærlighet til den folkelige tradisjonen og deres tro på dens mytiske røtter, gjør de rede for sin oppfatning av eventyrenes vesen og verdier. De legger vekt på det naturlige, sanne og opprinnelige, og mener selv at de gjengir fortellingene slik de hørte dem, uten noen form for tilføyelser eller forfalskninger. Riktignok innrømmer de å ha slettet alt som kunne virke støtende på barn, men slik at formidlingen av fortidens verdier vitenskapelig sett ikke ble forringet. En enestående brorskjærlighet og et livslangt vennskap kjennetegner de to brødrenes liv og samarbeid. De forble uatskillelige selv da Wilhelm giftet seg, mens Jacob ikke hadde tid til noe slikt, og de fulgte hverandre fra hjembyen Kassel til Göttingen hvor de ble professorer begge to, og senere til Berlin. Her ble de utnevnt til medlemmer av Vitenskapsakademiet. Brødrene nevnes for det meste under ett, og det er ikke uten grunn, siden de delte hele sitt private og vitenskapelige liv.