Nomaden og bonden

Herborg Kråkevik

Herborg Kråkevik (f. 1973) er en av våre mest folkekjære og respekterte artister. Hun er belønnet med både Spelleman og Komipris, og hun har spilt en rekke store roller på film og teater. Gjennom hele karrieren har hun skrevet både egne forestillinger og sangtekster. Hennes skjønnlitterære debut var boken Forteljingar i 2004. I 2015 tok hun opp igjen tradisjonen med litterære julehefter, og sammen med Samlaget utgir hun Juleroser hvert år.

"Dikta til Falkeid har alltid vore ein kjær følgjesvein for meg gjennom livet, ein ven som traskar bak meg eller framfor meg, og som eg ikkje treng å snakka med. Men som eg gjerne vil snakka med, og det er det eg prøver å gjera i denne boka. Om eg no går i fjella heime i Hardanger eller på heden i Danmark, så er dikta hans der og minner meg om kvar eg kjem frå, og kvar eg skal tilbake til ein gong. Som nomaden og bonden er eg dregen mellom lengsla etter ro og rastløysa si raspande klo. Gjennom å samtala med dikta hans, har eg valgt ut dikt til å ta med seg på livsvegen, dikt til trøyst, og dikt som påminningar."

Herborg Kråkevik

Kolbein Falkeid (1933-2021) debuterte som lyriker i 1962 med samlingen Gjennom et glass-skår. I mer enn femti år har han vært et sentralt navn i norsk lyrikk. Han utgav mangeogtyve diktsamlinger, skuespill og gjendiktninger.
Blant disse kan nevnes En annen sol(1989),som måtte trykkes i flere opplag, Utrøstelig bøddel (1997), Enslige utsikter (2000) og Vind,eple (2003). I 2003 kom også Samlede dikt, med forord av Lars Saabye Christensen, som ble en bestselger. Det er laget flere utvalg av Falkeids dikt. I 1998 kom De store strendenes samtale med etterord av Paal-Helge Haugen, og i 2011 Uvisshetens land, med illustrasjoner av Ivar Rudi og etterord av Torgeir Schjerven.
Schjerven skriver: "Om man leser hans samlede produksjon, danner det seg et bilde av en vaktsom observatør i stadig bevegelse. Alt dette konkrete i diktene hans, lite som stort, utgjør en strøm som gir forestillingsevnen smidighet og utvider fantasien som forutsetning for våkenhet og tilstedeværelse."
I sitt åttiende år skrev Falkeid samlingen Øyet og virkeligheten (2014). Det er både en blidhet og et dypt eksistensielt alvor over disse poetiske betraktningene fra en bauta i norsk samtidspoesi. Falkeid bodde i Haugesund og skrev flere av tekstene til visegruppa Vamp.

Kolbein Falkeid fikk Doblougprisen i 1993, og ble tildelt Herman Wildenveys poesipris for sitt forfatterskap under Wildenvey-dagene i Stavern sommeren 2001. I 2011 fikk han Brages hederspris, og Rogaland fylkeskommunens kulturpris for 2016.