Norsk litterær kanon

Stig Sæterbakken (1966–2012), fra Lillehammer.
Han debuterte som forfatter bare 18 år gammel, med diktsamlingen Flytende paraplyer, mens han ennå var elev ved Lillehammer Gymnas. I 1991 utga Sæterbakken sin første roman, Incubus, etterfulgt av Det nye testamentet i 1993. Essaysamlingen året etter, Estetisk salighet, tjente som en oppsummering av fem års essayistisk virksomhet.
I 1997 vendte Sæterbakken tilbake som romanforfatter med Siamesisk, en bok som markerer et tydelig brudd i forfatterskapet. Romanen var en overraskelse for mange, med sin enkle rå stil. I 1998 kom Selvbeherskelse. Og i 1999 Sauermugg. De tre bøkene, S-trilogien, som de gjerne blir kalt, kom i en samlet utgave, sommeren 2000 og en ny og utvidet utgave i 2007. Siamesisk er oversatt til seks språk.
I februar 2001 kom Sæterbakkens andre essaysamling, Det onde øye ut. Som Estetisk salighet i 1994 representerer også denne boken en oppsummering og avslutning av en ny fase i forfatterskapet. Ikke minst kaster essayene lys over Sæterbakkens egen prosa, særlig romanene i S-trilogien.
2003 – 2007 utkom romanene Kapital, Besøket og Usynlige hender. I 2007 fikk Sæterbakken Kritikerprisen og Bokklubbenes Oversetterpris for sin oversettelse av Nikanor Teratologens Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen.
Sæterbakken var kunstnerisk leder for Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undsetdagene fra 2006 til oktober 2008, da han trakk seg fra stillingen som følge av kontroversene rundt invitasjonen av David Irving til festivalen i 2009.
April 2009 utga Flamme Forlag en boksingel av Sæterbakken, et essay med tittelen Ja. Nei. Ja. Ytterligere to singler er siden blitt publisert: Umuligheten av å leve (2010) og Det fryktinngydende (2011).
Essaysamling i mars 2010: Dirty Things.

Sæterbakkens siste romaner er Ikke forlat meg (2009) og Gjennom natten (2011).