Opphør av servitutter

En servitutt er enkelt sagt en rett til delvis å bruke – eller en rett til å bevare tilstander på – fremmed fast eiendom, slik som veirett, hugstrett, beiterett og villaklausuler. Som andre rettigheter reguleres servituttene av regler om stiftelse, innhold, endring og opphør. Emnet i denne boken er opphør av servitutter.

Servitutter er tinglige rettigheter som alle må respektere. De hviler ofte som heftelser på fast eiendom i lang tid. Dette godtas av rettsordenen fordi servituttene etter omstendighetene gir større fordeler for rettighetshaveren enn ulemper for de(n) bebyrdede. Et grunnleggende problem blir da hva som skal skje hvis forholdene endrer seg slik at en servitutt ikke lenger er ønskelig etter dette kriteriet. Noen ganger kan problemet løses ved at innholdet i servitutten endres ved tolkning eller formell endring (”omskiping”). Andre ganger må problemet løses ved at servitutten opphører.

Opphørsgrunnene kan i hovedsak sammenfattes i fire kategorier når de skal drøftes i lys av servituttenes begrunnelse: (I) forhåndsbestemt eller avtalt opphør, (II) ekstinksjon, (III) ekspropriasjon og (IV) rådighetsreguleringer. I Opphør av servitutter behandles særlig ekstinksjon, ekspropriasjon og – med en spesiell vektlegging på grunn av temaets aktualitet – rådighetsreguleringer i form av reguleringsplaner. For hver av disse analyseres rettstilstanden supplert med en rettsøkonomisk vurdering.