Plutselige varmegrader

«Plutselige varmegrader traff på et betent sted der jeg nylig satt og svetta i den intense Roma-sola med nesten et tonn CO2-utslipp på samvittigheten.»

Kan vi late som det aldri har vært noe, spurte han, eller, ikke noe, men mer en sånn uskyldig ting som på ungdomsskolen?

Lillian så på skikkelsen i døra. Snøen lå oppover knausene og lyste blålig rundt hodet hans. Hun telte årene inni seg. Ett, to, tre, fire år.

Har det vært noe, da? spurte hun, og anstrengte seg for å lyde ertelysten.

Gjennom vinduet på reisebyrået ser Lillian den russiske jenta skyve barnevogna med barnet til han som nylig var kjæresten hennes.

I Middelhavet dykker unggutten Einar og henter opp objekter ingen må få vite om.

Ved travbanen spiser en kvinne en dårlig pølse og får en visjon.

Ingeborg Arvolas tredje novellesamling Plutselige varmegrader gir komiske, håpefulle, dystre og magiske fortellinger om menneskeliv.

Kan vi late som det aldri har vært noe, spurte han, eller, ikke noe, men mer en sånn uskyldig ting som på ungdomsskolen?

Lillian så på skikkelsen i døra. Snøen lå oppover knausene og lyste blålig rundt hodet hans. Hun telte årene inni seg. Ett, to, tre, fire år.

«Det er Neiden og Kirkenes, det er Tromsø, og det er bilturar rundt omkring, der den eine endar på urfolkfestival i Karesuando, ein herleg tekst om to ungjenter som haikar frå Tromsø for å høyre Buffy St. Marie, og der Arvola med snert og psykologisk teft rører ved både det sårbare og det desperate hos unge menneske (...) Arvola kan også vere dempa og poetisk realistisk når ho skildrar kjærleiken som veks fram mellom to som har mista det meste, men ikkje kvarandre, slik ho gjer det i den siste novella, «Mange små ritualer» (...) Det er noko direkte, friskt og morosamt hos Arvola, poengtert og overraskande, og ho skildrar jakta på kjærleiken med glimt i auget.»

”Arvola skaper stemningar ein sjeldan opplever i norsk litteratur, med heilt særeigne legeringar av det eventyrlege, det groteske, det fabulerande, det rått realistiske og det absurde. Den som let seg fange, blir deretter pressa frå stemning til refleksjon.”

Ingeborg Arvola (f. 1974) debuterte i 1999 med romanen Korellhuset og har siden skrevet en rekke bøker for både barn og voksne, blant voksenbøkene kan Neiden 1970 (2016) ogPlutselige varmegrader(2019). Arvolas store gjennombrudd kom med den kritikerroste romanenKniven i ilden(2022), som hun ble tildelt Brageprisen for, og som raskt ble en bestselger. Boken ble også nominert til Bokhandlerprisen, Kritikerprisen, Ungdommens kritikerpris, LOs litteraturpris og Nordisk råds litteraturpris 2023. Vestersand, andre bok i serien Ruijan rannalla - Sanger fra Ishavet, utkom i 2024. Bøkene i serien utgis i mange land.
Arvola har høstet svært gode kritikker og mottatt flere priser gjennom sitt forfatterskap, blant annet Cappelenprisen (2004). Det blir ofte fremhevet at hun er en mester i å skrive om barndom, og i å ta barnets perspektiv, både i voksen- og barnebøkene sine. Arvolas barnebøker dekker ellers et bredt spekter, og omfatter både enkelttitler og serier. I 2008 ble hun tildelt Havmannprisen for barneromanen Ingen dager uten regn. Seriene om hestejenta Carla og om Buffy By, har begge fått god mottagelse. Gjennom karakteren Buffy By, tematiserer Arvola et aktuelt og brennbart tema: Barnefattigdom i dagens Norge. Den første boken i serien,Buffy By er talenfull (2019), ble tildelt Litteraturprisen - Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur i tillegg til å bli nominert til Brageprisen.
Ingeborg Arvola er også dramatiker.