Poplene på St.Hanshaugen

«...Slik blir Elsi Lund en ny fortelling om frihet fra Bjørg Vik. Det er romanens mest overbevisende del, ved siden av tette stemninger og de knivskarpe, men likevel ømme skildringene av menn.»

Bjørg Vik

Bjørg Vik (1935 - 2018) vokste opp midt i Oslo - i strøket rundt Bislett og St. Hanshaugen, som hun senere beskriver i sine selvbiografiske romaner: Små nøkler, store rom (1988), Poplene på St.Hanshaugen (1991) og Elsi Lund (1994).

Bjørg Vik begynte tidlig å skrive, utdannet seg til journalist og fikk jobb i lokalavisen i Porsgrunn, hvor hun ble boende resten av livet.

Frittstående fortsettelse av Små nøkler, store rom. Fortellingen om Elsi Lund fra Colletsgate i Oslo. "Mens Elsi gruer til konfirmasjonen fordi hun ikke har bryster, gruer bror Yngve fordi han ikke tror på Gud." Konfirmasjonsselskapet går av stabelen på selveste Biltmore før jul 1949, og Poplene på St. Hanshaugen følger henne - med venninner, og gutter, fra nye miljøer - gjennom tenårenes korsveier, til hun er 18 år og "Snorres pike". Gjennom realskole og gymnas med stadig videre utfoldelsesrom - men samtidig forsterket opplevelse av de nådeløse klasseskillenes betydning. For ikke å snakke om tilfeldighetenes betydning for utfallet i den erotiske leken, eller kampen.

«Få kan skrive så tilsynelatende enkelt, med hverdagslige setninger og refleksjoner - men med så store dybder, som Bjørg Vik... I en sum må trilogien om Elsi Lund rangeres som en av de fremste i norsk efterkrigsdiktning.»

«Det er mange presise avtrykk av levd liv i Elsi Lund. Ved hjelp av Bjørg Viks erindringer om de minste detaljer i interiør, kjoler, dresser og pikesinn tegner hun levende bilder av forgangen tid.»

«Alt er tidsriktig og korrekt - fra detaljer i klesmoter til Radio Luxembourg og danseskolen i Handelsbygningen, i fortellingen om jenta med de fineste hoftene og de minste brystene på St. Hanshaugen.»

«Poplene på St. Hanshaugen er på mange måter også blitt en vakker bok. Den skildrer pubertet og tidlig ungdom med alle dens små og store rariteter, dens drømmer og forventninger, på en slik måte at også en ung mann av idag må si: Det har ikke forandret seg synderlig. Det er sånn alltid.»