Marianne Mathilde Rødvei Aagaard er lektor i allmän förmögenhetsrätt ved Stockholms Universitet. Hun er utdannet master i rettsvitenskap fra Universitetet i Tromsø (2011) og har en ph.d. i rettsvitenskap fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (2018). Hun har tidligere arbeidet som forretningsadvokat og ved Uppsala Universitet i en undervisningsstilling.
I Restitusjon - Om virkninger av formuerettslig ugyldighet analyseres virkningene av ulike formuerettslige ugyldighetsgrunner når innsigelsen gjøres gjeldende først etter at den aktuelle disposisjonen er oppfylt. I disse tilfellene oppstår det særlige problemstillinger knyttet til hvilke virkninger ugyldigheten danner grunnlag for, både mellom partene i den ugyldige avtalen og overfor tredjemenn som måtte utlede rettigheter fra løftemottakeren i den ugyldige avtalen.
Når, og etter hvilke ugyldighetsgrunner, kan gjenoppretting i form av tilbakelevering av ytelser kreves? Og hvordan står tilbakeføringskravet etter de ulike ugyldighetsgrunnene seg i møtet med regler om foreldelse og konkurs? I boken er oppmerksomheten særlig rettet mot disse spørsmålene og øvrige problemstillinger som oppstår i forlengelsen av at et gjenopprettingsoppgjør skal finne sted. Dette gjelder blant annet forholdet mellom naturalrestitusjon, verdirestitusjon og erstatning som mulige virkemidler for å oppnå gjenoppretting, samt restitusjon av annet enn det overleverte, basert på surrogatbetraktninger. Forfatteren viser at det etter gjeldende rett ikke er grunnlag for å se så enhetlig på spørsmålet om virkningene av ugyldighet som det har vært tradisjon for å gjøre, og at det vil kunne ha stor betydning for løftegiverens rettsstilling hvilken ugyldighetsgrunn innsigelsen er forankret i.
I Restitusjon - Om virkninger av formuerettslig ugyldighet analyseres virkningene av ulike formuerettslige ugyldighetsgrunner når innsigelsen gjøres gjeldende først etter at den aktuelle disposisjonen er oppfylt. I disse tilfellene oppstår det særlige problemstillinger knyttet til hvilke virkninger ugyldigheten danner grunnlag for, både mellom partene i den ugyldige avtalen og overfor tredjemenn som måtte utlede rettigheter fra løftemottakeren i den ugyldige avtalen.
Når, og etter hvilke ugyldighetsgrunner, kan gjenoppretting i form av tilbakelevering av ytelser kreves? Og hvordan står tilbakeføringskravet etter de ulike ugyldighetsgrunnene seg i møtet med regler om foreldelse og konkurs? I boken er oppmerksomheten særlig rettet mot disse spørsmålene og øvrige problemstillinger som oppstår i forlengelsen av at et gjenopprettingsoppgjør skal finne sted. Dette gjelder blant annet forholdet mellom naturalrestitusjon, verdirestitusjon og erstatning som mulige virkemidler for å oppnå gjenoppretting, samt restitusjon av annet enn det overleverte, basert på surrogatbetraktninger. Forfatteren viser at det etter gjeldende rett ikke er grunnlag for å se så enhetlig på spørsmålet om virkningene av ugyldighet som det har vært tradisjon for å gjøre, og at det vil kunne ha stor betydning for løftegiverens rettsstilling hvilken ugyldighetsgrunn innsigelsen er forankret i.
