"Den genuine blandingen av et klart språk og en voldsom observasjonsevne gjør den likevel ikke til en enkel bok og lese, til det er tematikken for dyster. Sammenkomsten har et språk som både bruser poetisk og roper, og en ekstrem dybde og nærhet til stoffet. Den er en postkatolsk meditasjon over eget land («et land druknet i skam»), over død, liv, seksualitet og kjærlighet, og den fortjener et stort publikum, ikke bare i Irland. Forhåpentligvis får vi også resten av hennes romaner oversatt, og forhåpentligvis også disse av Johann Grip. I mellomtiden kommer jeg til å lese denne mange ganger."

Les mer

–VG

"Romanen, med form som en selvransakende minnebok om relasjoner og fortrengte "hendelser i en irsk families ubehagelige forhistorie, er klok, kompleks, morsom og vond."

Les mer

–Bergens Tidende

"Det er så kraftfullt og kunstferdig gjort at de fleste romaner lett kan virke heller spinkle hvis de leses parallelt med Anne Enrights lidenskapelige skrivekunst, i Johann Grips gode oversettelse"

Les mer

–Stavanger Aftenblad

"Selv har jeg lest flere slike utgivelser enn jeg har lyst til å huske, men aldri en som irske Enrights Sammenkomsten. Det skyldes ikke bare at familien hun skriver om, er usedvanlig tallrik - jeg-fortelleren Veronica Hegarty er en av tolv søsken - men først og fremst at boken, slik den fremstår i Johann Grips oversettelse, har en usedvanlig fylde i språk og temperament. Med stor skaperkraft og ved hjelp av stadige utsettelser og korreksjoner sirkler boken seg langsomt inn mot det som kanskje er sannheten om familiens ulykke."

Les mer

–Aftenposten