Seid og sott

Lukritzia Loven

Lukritzia Loven (f. 1982) vokste opp i Balestrand i Sogn og Fjordane, men har bodd i bergenstraktene i hele sitt voksne liv. Etter flere år som potet i filmbransjen og med en dyrlegedrøm som gikk i knas da hun innså at hun var håpløs i matematikk, endte hun som forfatter. Hun begynte på sin første roman som niåring og har siden det alltid hatt med seg penn og papir (og senere pc) overalt, for å kunne notere ned ideer. Hjertet hennes banker for alle firbente og fjærkledde skapninger, og huset hennes, som hun deler med samboeren sin, er til enhver tid fylt av høyt elskede dyrevenner.

Lukritzia debuterte med romanserien Søstre i 2022. Serien ble på 20 bøker. Hennes andre serie, Eirill seidkvinne, kom i 2025.

Med Jaran har sotten kommet til Stuphedla. Eirill og Gygri bruker det de kan av seidkunnskaper og våker over ham dag og natt, men det ser likevel mørkt ut for drengen. Og han er ikke den eneste. Sykdom og død brer om seg, og ingen kan føle seg trygge, selv ikke Guds høyre hånd på Stuphedla.

Sverre rakk ikke å si mer før Audun Prest kom hoppende ut av skyggene. Han hadde en stor, tung lysestake i hendene, som han svingte mot Tideke som om det var et sverd han bar. Blikket hans var vilt, og han minnet mest om et fanget dyr, der han kom mot dem. Han freste så spyttdråpene sprutet fra munnen hans.

Stallkaren sjanglet et steg bakover og rakk så vidt å unngå å bli truffet.

– I Jesu navn, forlat kirken min! nærmest brølte presten. – Vik fra meg, Satans budbringere!