Seierherrene

"Det er arbeiderklassen som skal bli historiens seierherrer, glunt, også her i landet... det er vi fattige jævler som skal arve bruket - skjønna du dæ?"

Spranget fra bestefaren som ror fiske på Helgelandskysten og håper på revolusjon, til brødrene som starter eget datafirma i Oslo to generasjoner senere, er langt. Roy Jacobsen skildrer dette store tidsspennet med en imponerende innsikt og kunnskap.

I romanens brennpunkt står bruddet, eller spranget, i det norske etterkrigssamfunnet: generasjonen som ved hjelp av fedre og mødre skulle komme seg oppover, ut av arbeiderklassen, og som samtidig mer eller mindre vendte ryggen til de verdier som muliggjorde "oppstigningen". Og med Rogern fra Grorud som forteller i bokas andre del har Roy Jacobsen levert en generasjonsroman som vil bli stående.

Med Seierherrene fikk Roy Jacobsen Bokhandlerprisen i 1991 og ble samme år innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris.

Roy Jacobsen har siden debuten i 1982 gitt ut over 25 bøker, som er oversatt til over 40 språk.

Roy Jacobsen (f. 1954) har utviklet sitt forfatterskap fra en markert debut i 1982 med novellesamlingen Fangeliv (som ble tildelt Tarjei Vesaas-debutantpris) til å bli en original, sterk og analytisk forfatter med særlig interesse for de underliggende psykologiske spill i menneskelig samvær. Roy Jacobsen ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for Seierherrene (1991), en generasjonsroman som ble folkelesning. Den handler om arbeiderklassen som kom seg opp og fram i verden, og ble hans store gjennombrudd som forfatter. I Marions slør (2007), en drivende historie fra det flerkulturelle Oslo, beveger forfatteren seg mot krimsjangeren.
Forfatterskapet rommer en rekke andre sentrale romaner, som Det nye vannet(1987), Grenser (1999), Frost (2003), Hoggerne (2005), Anger (2012) og Vidunderbarn (2009). Den siste ble en stor bestselger. Det ble også De usynlige (2013), Hvitt hav (2015), Rigels øyne (2017) ogBare en mor(2020). Bøkene er et stykke norgeshistorie skildret nedenfra. Her skriver Jacobsen om kystproletariatet gjennom familien Barrøy som bor på en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten. Handlingen i første bok finner sted fra 1913 til 1928. De to neste bøkene spenner opp et større lerret, med det siste krigsåret 1944-45 og det første fredsåret som ramme for handlingen. Den foreløpig siste boken i serien, Bare en mor, er en roman om ansvar, foreldreskap og oversette sider ved vår nære fortid.
Oversikt over Barrøy-serien finner du her.
I 2019 kom Mannen som elsket Sibir, basert på erindringene til den tyske naturvitenskapsmannen Fritz Dörries (1852 -1953). Boken er skrevet i samarbeid med Anneliese Pitz.