Lisa Him-Jensen, født 1980 i Stockholm, er billedkunster. I 2016 debuterte hun med dikt i antologien Signaler, og i 2018 kom diktsamlingen Den sanne horisonten. Sifonofor er hennes andre bok.
Lisa Him-Jensen leker seg i Sifonofor effektivt med kontraster og motsetninger, og et gjennomgående motiv i denne diktsamlingen er menneskets avhengighet av andre mennesker, og mennesket som en del av naturen. Hva slags mønstre inngår vi mennesker i? Og hva slags orden utgjør et «vi»? Diktene følger en livslang kunnskapssøken, fra unnfangelse til kroppenes nedbrytning.
Et barn oppdager språket, en ung kvinne begynner å studere og oppdager begjæret. Kastanjeoldenborren svermer i tuntreet. Mennesket forsøker å finne ut av den påtrengende og grenseløse verden, som pågår og pågår, og er hjem for organismer som alle er gjensidig avhengige av hverandre.
Lisa Him-Jensen leker seg i Sifonofor effektivt med kontraster og motsetninger, og et gjennomgående motiv i denne diktsamlingen er menneskets avhengighet av andre mennesker, og mennesket som en del av naturen. Hva slags mønstre inngår vi mennesker i? Og hva slags orden utgjør et «vi»? Diktene følger en livslang kunnskapssøken, fra unnfangelse til kroppenes nedbrytning.
Et barn oppdager språket, en ung kvinne begynner å studere og oppdager begjæret. Kastanjeoldenborren svermer i tuntreet. Mennesket forsøker å finne ut av den påtrengende og grenseløse verden, som pågår og pågår, og er hjem for organismer som alle er gjensidig avhengige av hverandre.
«Sifonofor er en poetisk skildring av nettopp et jeg, i tre livsstadier: barnet, studenten og den gamle. Dikt-jeget vokser opp og samler seg til et selv, men opplever samtidig at dette selvet hele tiden står i fare for å oppløses av krefter utenfor henne.»
«Lisa Him-Jensen [stiller] spørsmålet om hvordan vi blir et jeg, hvordan denne forestillingen om enhet kan forme seg i kropper som består av utallige, tidvis uforenlige viljer. Diktsamlingens styrke ligger i å forene de to motsatte bevegelsene – oppløsning og samling – i en kropp, ett menneske.»
«Lisa Him-Jensen viser det organiske livets evne til å sno og formere seg»
«Dynamikken i menneskelige relasjoner rammes inn av friske, livfulle naturbilder.»
«Diktene til Him-Jensen er som små, lure bildemontasjer. På et vis forutsigbare i sin naturlogikk, men også fulle av overraskelser.»
«Lisa Him-Jensens bok er både en salt dråpe og en funklende krusning i poesiens elv.»
–Klassekampen
«Poeten har skaffa seg eit særs produktivt rammeverk, der dikta står for seg sjølv, men også går opp i ei større eining.»
«Him-Jensens bok inneheld mange drivande gode enkeltdikt, særleg dikta i den første delen der barnet opptrer, har ein klangleg, rytmisk dynamikk og biletskapande variasjon som imponerer.»
