Slik treet faller

Britt Karin Larsen

Britt Karin Larsen (1945), bor i Hedmark, og har skrevet dikt, barnebøker, dokumentarbøker og romaner. Hun debuterte med samlingen 5 mg blues og andre dikt i 1978.
Serien om taterne regnes som gjennombruddet i hennes forfatterskap: De som ser etter tegn(1997),De usynliges by(1998) ogSangen om løpende hester (1999).
Britt Karin Larsens bøker om livet på Finnskogen - Det vokser et tre i Mostamägg(2009), Himmelbjørnens skog (2010), Som steinen skinner(2011), Før snøen kommer (2012),Det synger i lauvet(2013), Slik treet faller(2014) ogKaldere mot natten (2015) - har høstet strålende kritikker.

Til en av de store gårdene på Finnskogen, Valkola, kommer en gårdsgutt som stjeler den aldrende Valborgs hjerte. I Amerika får Amy en venninne blant indianerne. Venninnen har en bror som hun også treffer … Nils og Elin som nå bor i Oslo drømmer om småbruket de engang skal skaffe seg, kan drømmen noen gang bli virkelig? Daniel, sønnen til Taneli og Lina, som en gang drømte om å se hjemlandet og Finnskogen igjen, blir syk om bord på Amerikabåten. Gudsdrengen venter fremdeles på at Karin med den vakre stemmen også skal komme hjem fra Amerika.

I denne sjette romanen om folket på Finnskogen beveger historien seg opp mot andre verdenskrig, og klasseforskjellene har ikke blitt mindre. Mange av de som vokser opp på Finnskogen lever i fattigdom og det blir ikke bedre da brorparten av dem blir kommunister og derfor også ofte nektes arbeid.

Mektig krønike
«Og det aller mest overbevisende er hvordan hun greier å gjennomføre satsingen uten dødpunkter, med et enormt persongalleri som stadig er i utvikling.[…] For romanene forteller om menneskets lengsel etter tilhørighet, men trangen til å dra ut er ikke mindre sterk. Og det er i spennet mellom disse kreftene at denne vidtfavnende slektskrøniken utvikler seg.»

Et storverk i utvikling
«Dette er klassisk historiefortelling med hjerte og hjerne og et poetisk språk som gir litterært løft.»

«Også denne fortellingen er båret av en gjennomstrømmende varme og solidarisk kjærlighet til underklassefolk og slitere, enten de strever i materiell eller emosjonell nød. Oftest begge deler […] Her kan man uten skaperi fryde seg over uforstilt, folkelig hverdagsrealisme og en forfatter som synes andre enn henne selv er verdt å skrive om.»

Dansen gjennom skogane
«Likevel er det mest dei nære tinga som engasjerer. Her er kjærleik og sjalusi, lengt og sorg, og mest av alt lagnad. […] Romanen er ein mosaikk av korte episodar som samla utgjer eit stort lagnadsdrama om små, men sterke menneske i den veldige og nådelause straumen av tid som ikkje stoggar for noko eller nokon.»

«Vakkert, poetisk og storslått.»