Soldans

Karoline er utrøstelig. Hun er sikker på at Aksel er blant de mange som har druknet på vinterfisket. Men julen står for døren, og hun må ta seg sammen for småsøsknenes skyld. På selveste julekvelden kommer onkel Toralf på besøk, og maken til jul har de aldri opplevd. Men nettopp som lykken smiler til den lille familien, får de et forvarsel om at noe vondt kan komme til å skje. Sin vane tro, nekter Karoline å gi opp. Men hvem kan hun be om hjelp, nå som Aksel er borte? ”Hvordan står det til med deg, mor? Hvor er det du har vondt?” Moren nøyde seg med å peke mot brystet. Uvilkårlig kom Karoline til å tenke på alt fra tyfus til tuberkulose, selv om hun innerst inne visste at smertene ikke kom av noe slikt. ”Mener du at du har vondt inni brystet? Er det vondt å puste?” ”Det gjør vondt i selve brystet,” hvisket moren.