Søndager i august

Patrick Modiano

Patrick Modiano er født 30. juli 1945 i Boulogne-Billancourt og er en av Frankrikes mest betydelige forfattere. Han debuterte i 1968 med romanen La Place de l’Étoile og fikk Goncourt-prisen for Gater i mørke (Rue des boutiques obscures, norsk utg. 1979) i 1968. I 2014 mottok han Nobelprisen i litteratur for sitt virke.
Modiano ble født rett etter krigens slutt, men krigsopplevelsen er likevel sterkt fremtredende i hans forfatterskap. Faren var av italiensk-jødisk opphav, men unngikk å bli registrert som jøde og holdt seg i skjul under okkupasjonen. Den dramatiske familiehistorien var noe som preget Modianos barndom, men også tapet av broren Rudy, som døde av leukemi bare ti år gammel. Alle Modianos tidligste bøker er tilegnet Rudy.
Ungdomstiden tilbrakte Modiano delvis på internater i grensetraktene til Sveits og i Paris-området, hvor han mistrivdes og prøvde å rømme. Det var også da Modiano traff Raymond Queneau, forfatteren av blant annet Zazie i metroen, som senere skulle introdusere ham for det litterære miljøet og hjelpe ham frem mot utgivelsen av hans første bok.
Modiano har skrevet rundt 30 romaner og erindringsbøker og fire filmmanus. Da han ble tildelt Nobelprisen i litteratur, skrev juryen at Modiano fikk prisen for «minnenes kunst med hvilken han fremkaller de mest uhåndgripelige menneskeskjebner og avdekker okkupasjonens livsverden». Av denne dunkle livsverdenen er kollabotatørenes og ofrenes så vel som de overlevendes perspektiver representert.
Særlig kjent er Modiano for hvordan han gjennom sin litteratur har forsøkt å holde fast enkelte menneskeskjebner for at de ikke skal forsvinne inn i glemselen. Boken Dora Bruder er et hovedverk i så måte: Her tar Modiano utgangspunkt i en avisnotis om en ung jødisk jente som rømte fra et katolsk internat under okkupasjonen, og gjennom en finstemt vev av historiske opplysninger, funderinger, spørsmål og egne minner lar han Dora Bruder gjenoppstå i lesernes bevissthet.

Nice i regn. En stor diamant. Et ungt par. En forsvinning. Det er dette som danner utgangspunktet for fortellingen i Patrick Modianos Søndager i august. Det er høst, snart vinter, i Nice. Jean bor i et nedslitt hybelhus, og er i ferd med å miste jobben på et bilverksted. Gjennom hans refleksjoner, minner og erindringer får vi innblikk i en dramatisk historie etter hvert som han forsøker å få klarhet i hva som har skjedd, hvorfor han er der han er og hvor han er på vei.

"Den vemodige, mystiske parisertåkens dikter", har Patrick Modiano blitt omtalt som. Det er en treffende karakteristikk. Modianos personer er lett gjennomsiktige, nesten uhåndgripelige. Det er mer steminger enn handlinger som skildres. Allikevel ligger det en dramatisk historie skjult under overflaten.

"I den både lettleste, elegante og spennende boken Søndagene i august, i Cappelens PAN-serie, trekker han leseren med, skritt for skritt gjennom gatene, fra fortellingens overflate innover mot kjernen … Modiano er en mesterlig skildrer av stemninger."

Sissel Lange-Nielsen, Aftenposten

"Et foruroligende isfjell av en roman - denne lille bok - der de ni tiendeler som ligger under som en mørk anelse blir viktigere enn det som blir fortalt."

John Stanghelle, Vårt Land

"En roman om Kjærligheten og Livet."

jos, Dagen

"Modiano makter å skape en særegen, fortettet atmosfære som gjør bøkene hans svært fascinerende å lese."

Torbjørn Trysnes, Fædrelandsvennen

"Et nytt, neddempet mareritt signert Modiano. en skinnende hvit prosa, med en fallgruve i hver eneste setning!"

Le Nouvel Observateur"

Jean følte at han og Sylvia hadde vevd et edderkoppnett som de ville fange noen i. Men i virkeligheten ble han selv fanget i det, og det er Modiano som, fra roman til roman, vever, ved at han trekker inn løse tråder fra helt forskjellige steder - Drieu la Rochelle, Camus, nouveau roman, detektivromaner og filmer - men han vever sitt eget helt fine nett."

Nicole Irving, TLS