«Opplysende og underholdende blanding av selvbiografi, populærvitenskap og kritisk journalistikk.[...] moderne hjerneforskning har gjort det mulig å se på kjærlighet i et nytt lys. Det gjør den danske forskningsjournalisten og forfatteren Lone Frank i sin siste bok, «Størst av alt. Om kjærlighetens natur».
Kjærlighet er også noe som kan måles som hjerneaktivitet, og som kjemiske stoffer. For eksempel forekomsten av det som blir kalt hjernens indre heroin, stoffet beta-endorfin. Beta-endorfin er i slekt med morfin og er ifølge boken sentralt for å opprettholde langvarige bånd med andre mennesker.
Men dette er ingen bok som reduserer store følelser til kjemi. Man kan heller si at boken bekrefter hvorfor popmusikken er så opptatt av kjærlighet. Det kommer nemlig godt frem at kjærlighet er en ytterst sammensatt sak, som har langt større betydning for oss mennesker enn det å finne oss partnere og skaffe oss avkom.
[...]
Boken er generelt god til å stille spørsmål ved vedtatte forskningssannheter, som om det virkelig er sant at vi er mer ensomme enn før. Frank bedriver kritisk journalistikk på en måte som opplyser leseren og gjør oss klokere.
Forfatteren er også befriende åpen om sine egne opp- og nedturer på kjærlighetsfronten. Enkelte av bokens partier er formet som dialog mellom henne selv og psykologen hennes, uten at boken fremstår som overdrevet terapeutisk av den grunn.
Franks mann døde av kreft, og det hun skriver om kjærlighet og sorg opplever jeg som innsiktsfullt og sant: «Sorgen er kjærlighetens uunngåelige vrangside, og vi møter den på dypt personlig vis, men den er noe vi både må og kan klare.»
Lone Franks bok får frem at kjærlighet er kompliserte saker, og den bidrar med å forstå litt mer av kjærlighetens natur.»
