To soldater | Cappelen Damm

To soldater | Cappelen Damm

«(...)høyt hevet over det meste av hva som blir skrevet i nordisk krim for tiden.»
«'Brutal fortelling fra ekstremt voldelig miljø.»
«I et av Sveriges høysikkerhetsfengsler soner Leon en lang dom for vold og narkotikakriminalitet. Han er atten år gammel, men allerede en garvet kriminell. I det gjengmiljøet han er en del av hjemme i drabantbyen Råby utenfor Stockholm, begynner reisen mot undergangen tidlig. De som er over soningsdyktig alder, utnytter ni-tiåringers behov for tilhørighet, ved å la ungene selge dopet og skjule tyvegods og våpen. Slik har Leon selv startet sammen med bestevennen Gabriel. Nå er de helt øverst i pyramiden. Leon bak murene. Gabriel utenfor. Men det skal bli en forandring. Snart.Det planlegges en spektakulær flukt. Men mens Leon har sittet inne, har Gabriel knyttet seg til Wanda. I utgangspunktet er hun en nødvendig brikke for gjengmedlemmene. Det er hun som smugler dopet inn til de av dem som sitter. Den følelsesskadde Gabriel har ikke tiltenkt henne en annen rolle enn den. Men så skjer det noe likevel. Og en dag er Wanda gravid. Hva da?«To soldater» er en brutal fortelling om et miljø så voldelig og fylt av hat at det er vanskelig å forholde seg til det. Og selv om forfatterne i et etterord medgir at de har strukket strikken vel langt, er de også påpasselige med å understreke at situasjonen i enkelte svenske forsteder er i ferd med å komme ut av kontroll.Det står fast at 5000 unge gutter under 21 er i ferd med å knytte seg til kriminelle gjengmiljøer à la det de skildrer i denne boken. Å rygge ut av disse miljøene er nesten umulig. Det blir korte liv, fylte av hat og vold. Og en total og livsfarlig forakt for hver eneste enkeltperson og gruppe som kommer i deres vei. Fra politi og sosialvesen, til de lokale brannmennene som rykker ut for å slukke deres påsatte branner. Hver eneste dag.
Politimennene Jose Pireira og Ewert Grens settes under et umenneskelig press, og til slutt brister demningen på flere steder samtidig.
Roslund & Hellström når denne gangen ikke helt opp til det nivået de maktet å holde i sin forrige bok «Tre sekunder». Det er ikke å vente. En slik innertier kan man ikke få til hver gang. Når jeg likevel anser «To soldater» for å være høyt hevet over det meste av hva som blir skrevet i nordisk krim for tiden, er det samtidig nødvendig å gjøre oppmerksom på at dette er deprimerende lesning. Så langt fra det innesnødde godset som det er mulig å tenke seg. Og et godt stykke til.»
–VG