Trærnes hemmelige liv (Illustrert utgave)

Og dette er rett og slett et smykke av en bok – samt en god kilde til kunnskap om trær og urskogene våre, som blir viktigere og viktigere å ta vare på.

«Trærnes hemmelige liv» er et verk fylt av en livgivende strøm av observasjoner og betraktninger. Bøker som dette utvider vår daglige opplevelse av verden. «Trærne er ikke spesielt raske av seg», skriver Wohlleben, «men de lever i en tilstand av indre likevekt», selv i en rotløs tid som vår egen. Det er nesten som om man slutter seg til dikteren Nils Collett Vogt: «Var jeg blot en gran i skogen».

"Boken gir et helt annet bilde av trær enn vi er vant til (...) Wohlleben, som er skogforvalter av yrke, kombinerer fakta og forskning med selvopplevde inntrykk og opplevelser ute i skogen."

Peter Wohlleben

Peter Wohlleben (f. 1964) er en tysk forfatter av flere bøker om skog. Han har studert og arbeidet med skogbruk i mange år og er blitt mer og mer opptatt økologi. I 2015 utkom Trærnes hemmelige liv på tysk og ble raskt en bestselger og det samme ble Dyrenes indre liv i 2016 (på norsk i 2017).

Det foregår forbløffende ting i skogene våre: trær som kommuniserer med hverandre, trær som vokter og tar kjærlig ansvar for barna sine og dessuten ser etter sine skrale, gamle naboer, trær fulle av følelser, empati og hukommelse. Høres dette utrolig ut? Kanskje det, men det er sant! Dette er en informativ, lidenskapelig og morsomt skrevet bok som lar oss se skogene våre med helt nye øyne.

"Boken med denne tittelen er en bok til undring og ettertanke. Den er skrevet av den tyske forstmannen og skogforvalteren Peter Wohlleben. Den er oversatt og utgitt på norsk av Cappelen Damm forlag. Den er blitt en bestselger, og er foreløpig utgitt i 21 land. Den presenterer en rekke nye forskningsfunn som gjelder skog og trær. Egentlig er det merkelig at ingen har samlet og presentert dette stoffet før. Alle vet jo at pattedyr, fugl, fisk, insekter og enda enklere skapninger kommuniserer på mangfoldig vis, gjennom syn, hørsel, lukt og berøring, noen til og med gjennom elektriske signaler. Når man tenker seg om, så har jo trær (og andre planter) hatt minst like lang tid på seg til å utvikle lignende evner. Hvorfor skulle de ikke ha gjort det? Har de gjort det? Hvordan har de gjort det? Hvilke konsekvenser vil det kunne få? Økonomisk? Økologisk? Forvaltningsmessig? Etisk? Boken er lettlest og spennende, men likevel har jeg måttet lese den flere ganger for å skjerpe min egen kritiske sans og for å fatte perspektivene i innholdet. Jeg tror kanskje at den som leser denne boken med noenlunde åpent sinn aldri vil kunne se på et tre og på en skog på samme måte som før. Kanskje heller ikke på seg selv og sin egen rolle i naturen på samme måte som før."

"(...)det er lett å la seg rive med, det er høyst mulig at neste tur i skogen blir en helt ny trip."

"(...) nå har jeg lest en bok som har forandret mitt syn på trær for alltid.(...) skogsturen blir aldri den samme igjen."