Maria Øksnes er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, der hun blant annet underviser i vitenskapsteori på doktorgradsnivå. Hennes forskningsinteresser dreier seg om barn og barndom, lek, demokrati og motstand. Hun har utgitt flere bøker og artikler om lek, både alene og sammen med kolleger. Øksnes er prosjektleder for det NFR-finansierte prosjektet Bedre skolestart for alle – et innovasjonsprosjekt i Trondheim kommune.
Cecilie Rønning Haugen jobber som professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU). Hennes forskningsinteresser er innen utdanningssosiologi, der hun er opptatt av å undersøke forholdet mellom internasjonale aktører og norsk utdanningspolitikk, samt hvordan praksis i ulike deler av utdanningssystemet påvirkes og endres.
Einar Sundsdal er ansatt som førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han arbeider mest med tradisjonelle pedagogisk-institusjonelle spørsmål om dannelse, oppdragelse, undervisning og lek innenfor rammen av allmenn didaktisk teori, danningsteori og pedagogisk filosofi. For tiden arbeider han på et prosjekt innen pedagogisk idéhistorie med arbeidstittelen «Uvirksomhetens pedagogikk: Pedagogikk som kulturell motstand fra Blanqui til Campagna». Sundsdal er en merittert underviser og er tatt opp i Pedagogisk akademi ved NTNU.
Denne boka bidrar med forskningsbasert kunnskap om ungdom, danning og fellesskap i skole- og hverdagsliv. Grunnleggende pedagogiske begreper aktualiseres. Bokas bidragsytere representerer et mangfold av samfunns- og kulturpedagogiske tilnærminger og artiklene viser fagområdets bredde både metodisk og tematisk. De handler blant annet om frafall, tilhørighet, rus, Instagram, dataspill og lek.
Ungdom er et lite prioritert forskningsområde. Undersøkelser viser at det finnes lite forskning på unge mellom 10 og 24 år. Mye av den pedagogiske forskningen på feltet har hatt et nokså ensidig skole- og læringsfokus, og er gjerne begrunnet med hensyn til politisk målsettinger om kvalifisering til arbeidsliv. Det er behov for å komplementere denne forskningen med andre perspektiver som ikke er ensidig instrumentelt begrunnet, men som bidrar med kunnskap som er forankret i et bredere samfunnsmessig og kulturhistorisk perspektiv. Denne boka er et bidrag til dette.
Denne boka bidrar med forskningsbasert kunnskap om ungdom, danning og fellesskap i skole- og hverdagsliv. Grunnleggende pedagogiske begreper aktualiseres. Bokas bidragsytere representerer et mangfold av samfunns- og kulturpedagogiske tilnærminger og artiklene viser fagområdets bredde både metodisk og tematisk. De handler blant annet om frafall, tilhørighet, rus, Instagram, dataspill og lek.
Ungdom er et lite prioritert forskningsområde. Undersøkelser viser at det finnes lite forskning på unge mellom 10 og 24 år. Mye av den pedagogiske forskningen på feltet har hatt et nokså ensidig skole- og læringsfokus, og er gjerne begrunnet med hensyn til politisk målsettinger om kvalifisering til arbeidsliv. Det er behov for å komplementere denne forskningen med andre perspektiver som ikke er ensidig instrumentelt begrunnet, men som bidrar med kunnskap som er forankret i et bredere samfunnsmessig og kulturhistorisk perspektiv. Denne boka er et bidrag til dette.
