Usynlige hender

"Stig Sæterbakken skriver ubehagelig godt om begjær, moralske overskridelser og om mennesker du slett ikke vil ligne på."
"Teknisk er dette en råsterk utgivelse. Sæterbakkens setninger er renskårne og klisjéfri, bildene er presise, og tråder som kan virke forvirrende når de legges ut, nøstes alltid opp i rett øyeblikk."

Politiførstebetjent Kristian Wold blir satt på en ett år gammel forsvinningssak. Mandatet fra hans overordnede er ikke til å misforstå: en aller siste gjennomgang før saken henlegges. Kristians samvittighet driver ham imidlertid til å si ja når Inger Danielsen, mor til den 14 år gamle jenta som er forsvunnet, ber om å få treffe ham. Det blir et møte som får uante følger for dem begge.

Samtidig som Kristian føler seg forpliktet til å fortsette en etterforskning som så langt har vært resultatløs, oppstår det en spenningsfylt nærhet mellom ham og moren. Ubønnhørlig trekkes de to mot hverandre, i det som skal bli et kjærlighetsforhold mot alle odds, med et uhyggelig utfall i vente.

"Stig Sæterbakken treffer blink med sin nye roman. Det er en nervepirrende historie der spenningen utfolder seg på flere plan"

"I Usynlige hender har Sæterbakken utnyttet kriminalsjangeren på et briljant vis til å skape en flertydig og uhyggelig tekst

"På riktig gammeldags vis er Usynlige hender fengende fra første side. Det er en roman man leser i høyt tempo og nødig legger fra seg. Den er åpen og tilgjengelig, ja, nærmest en populær versjon av Sæterbakkens poetikk."

«Usynlige hender» er en meget sterk roman, skrevet med et presist og økonomisk språk hvor hvert eneste ord har betydning og tyngde, hvor det knapt finnes en klisjé, hvor den nådeløse lidenskapen sørger for framdriften. Og det er heller ikke ei bok man kommer til å glemme fort, til det er hovedpersonenes skjebner for påtrengende og insisterende.

"Stig Sæterbakken er en mester i å lure uhyggen inn på leseren"

Stig Sæterbakken (1966–2012), fra Lillehammer.
Han debuterte som forfatter bare 18 år gammel, med diktsamlingen Flytende paraplyer, mens han ennå var elev ved Lillehammer Gymnas. I 1991 utga Sæterbakken sin første roman, Incubus, etterfulgt av Det nye testamentet i 1993. Essaysamlingen året etter, Estetisk salighet, tjente som en oppsummering av fem års essayistisk virksomhet.
I 1997 vendte Sæterbakken tilbake som romanforfatter med Siamesisk, en bok som markerer et tydelig brudd i forfatterskapet. Romanen var en overraskelse for mange, med sin enkle rå stil. I 1998 kom Selvbeherskelse. Og i 1999 Sauermugg. De tre bøkene, S-trilogien, som de gjerne blir kalt, kom i en samlet utgave, sommeren 2000 og en ny og utvidet utgave i 2007. Siamesisk er oversatt til seks språk.
I februar 2001 kom Sæterbakkens andre essaysamling, Det onde øye ut. Som Estetisk salighet i 1994 representerer også denne boken en oppsummering og avslutning av en ny fase i forfatterskapet. Ikke minst kaster essayene lys over Sæterbakkens egen prosa, særlig romanene i S-trilogien.
2003 – 2007 utkom romanene Kapital, Besøket og Usynlige hender. I 2007 fikk Sæterbakken Kritikerprisen og Bokklubbenes Oversetterpris for sin oversettelse av Nikanor Teratologens Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen.
Sæterbakken var kunstnerisk leder for Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undsetdagene fra 2006 til oktober 2008, da han trakk seg fra stillingen som følge av kontroversene rundt invitasjonen av David Irving til festivalen i 2009.
April 2009 utga Flamme Forlag en boksingel av Sæterbakken, et essay med tittelen Ja. Nei. Ja. Ytterligere to singler er siden blitt publisert: Umuligheten av å leve (2010) og Det fryktinngydende (2011).
Essaysamling i mars 2010: Dirty Things.