Liv Almendingen (f. 1960) vokste opp på Romerike, men det var kjærligheten til Sørkedalen og Nordmarka som ga henne inspirasjonen til å skrive suksess-serien Sagaen om Sunniva. Liv er utdannet grafisk formgiver, men eventyrlysten førte henne, mannen og barna til en liten fruktgård i Spania, der de sammen startet Den norske bokhandelen i Alfaz del Pi. Etter fjorten år i utlandet er Liv nå tilbake i Norge, og har bosatt seg i Norges eldste by, Tønsberg. Med seg i bagasjen hadde hun et nytt, spennende manus – Bare Maja.
Sunniva får øye på den vesle gråkledde om morgenen, når dammen er dekket av rimstjerner. Småfolket har begynt å vokte på henne, og vente på det som er deres. Sulten og utmattet åpner hun grinda for sauene, uten tanke på varg eller bjørn. Det er ikke mer for dem å ete på vollen. Samtidig er en jeger på vei oppover liene, og på underlig vis spinnes Sunnivas lagnad sammen med hans.
”Guds fred, sa veidemannen lavt, for ikke å skremme kvinnen ved bordet. Han skulle til å legge en neve på den smale akselen hennes, men noe holdt ham tilbake. Kanskje var det synet av den magre hånden som lå lik en fugleklo rundt en flatbrødbit – eller musa som frekt vimset rundt bordet på jakt etter noe å ete. Jegeren løftet hårfloken varsomt bort fra ansiktet hennes. Så ble han stående og strirre, mens munnen hans åpnet seg i vantro."
Sunniva får øye på den vesle gråkledde om morgenen, når dammen er dekket av rimstjerner. Småfolket har begynt å vokte på henne, og vente på det som er deres. Sulten og utmattet åpner hun grinda for sauene, uten tanke på varg eller bjørn. Det er ikke mer for dem å ete på vollen. Samtidig er en jeger på vei oppover liene, og på underlig vis spinnes Sunnivas lagnad sammen med hans.
”Guds fred, sa veidemannen lavt, for ikke å skremme kvinnen ved bordet. Han skulle til å legge en neve på den smale akselen hennes, men noe holdt ham tilbake. Kanskje var det synet av den magre hånden som lå lik en fugleklo rundt en flatbrødbit – eller musa som frekt vimset rundt bordet på jakt etter noe å ete. Jegeren løftet hårfloken varsomt bort fra ansiktet hennes. Så ble han stående og strirre, mens munnen hans åpnet seg i vantro."
