Johannes Bergh (f. 1975) er ph.d. i statsvitenskap, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning og leder av valgundersøkelsen. Han er medforfatter og medredaktør av bøkene Velgere og valgkamp. En studie av Stortingsvalget 2017, Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie og Lowering the Voting Age to 16 – Learning from Real Experiences Worldwide. Berghs forskningsinteresser er blant annet studier av velgeratferd, offentlig opinion, valgdeltakelse og politisk mobilisering av ungdom og etniske minoriteter.
Atle Haugsgjerd er ph.d. i statsvitenskap og forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Han forsker på politisk atferd, holdninger og demokrati i Europa og har publisert en rekke fagartikler om disse temaene. Haugsgjerd er medredaktør av Tidsskrift for samfunnsforskning.
Formålet med denne boken er å analysere nyere norsk politisk historie fra et valg- og velgerperspektiv. Bokens to første deler tar for seg sentrale utviklingstrekk hos velgere og politiske institusjoner i Norge siden 1945, mens bokens tredje del beskriver noen utvalgte hendelser som har formet den politiske utviklingen. Del 1 kaster lys over norsk politisk historie fra et velgerperspektiv. Kapitlene tar for seg sentrale utviklingstrekk hos norske velgere langs seks dimensjoner: velgeres dagsorden, politiske holdninger, sosiale bakgrunn, tilknytning til partiene, valgdeltakelse og tillit til det politiske systemet. Del 2 tar for seg de politiske institusjonene som velgerne bemyndiger: Stortinget, regjeringen og partiene; samt institusjonene som utgjør rammen som de demokratiske valgene skjer innenfor: valgordningen og mediene. De to første delene av boken er forfattet av noen av de fremste norske forskerne på hvert av disse områdene. I del 3 fortelles ulike deler av norsk etterkrigshistorie av politikere som selv var en del av historien. Kapitlene er skrevet av Kjell Magne Bondevik, Kristin Clemet, Anne Enger, Carl I. Hagen, Kristin Halvorsen, Rasmus Hansson og Tove Strand. Hvert av bidragene kaster nytt lys over og gir et personlig perspektiv på norsk politisk historie. Boken gir viktige og originale bidrag til å forstå utviklingen av vår nære politiske historie, og er egnet for studenter og skoleelever som søker en innføring i temaet. Den er også viktig for allment politisk interesserte så vel som forskere og andre fagpersoner.
Formålet med denne boken er å analysere nyere norsk politisk historie fra et valg- og velgerperspektiv. Bokens to første deler tar for seg sentrale utviklingstrekk hos velgere og politiske institusjoner i Norge siden 1945, mens bokens tredje del beskriver noen utvalgte hendelser som har formet den politiske utviklingen. Del 1 kaster lys over norsk politisk historie fra et velgerperspektiv. Kapitlene tar for seg sentrale utviklingstrekk hos norske velgere langs seks dimensjoner: velgeres dagsorden, politiske holdninger, sosiale bakgrunn, tilknytning til partiene, valgdeltakelse og tillit til det politiske systemet. Del 2 tar for seg de politiske institusjonene som velgerne bemyndiger: Stortinget, regjeringen og partiene; samt institusjonene som utgjør rammen som de demokratiske valgene skjer innenfor: valgordningen og mediene. De to første delene av boken er forfattet av noen av de fremste norske forskerne på hvert av disse områdene. I del 3 fortelles ulike deler av norsk etterkrigshistorie av politikere som selv var en del av historien. Kapitlene er skrevet av Kjell Magne Bondevik, Kristin Clemet, Anne Enger, Carl I. Hagen, Kristin Halvorsen, Rasmus Hansson og Tove Strand. Hvert av bidragene kaster nytt lys over og gir et personlig perspektiv på norsk politisk historie. Boken gir viktige og originale bidrag til å forstå utviklingen av vår nære politiske historie, og er egnet for studenter og skoleelever som søker en innføring i temaet. Den er også viktig for allment politisk interesserte så vel som forskere og andre fagpersoner.
Rune Karlsen (f. 1975) er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Karlsens forskningsområder omfatter blant annet politisk kommunikasjon, valgkamp, politiske partier, politiske eliter og mediepåvirkning.
