Pia Pedersen (f. 1981) er født og oppvokst på vakre Hadeland. Der bor hun fortsatt med mann, tre barn og en vilter katt. Hun er utdannet ergoterapeut og brenner for å hjelpe folk med å mestre hverdagen sin bedre. Hun har spesialisert seg på epilepsi, men har også arbeidet med alderspsykiatri. Samtidig har hun alltid drømt om å bli forfatter, og hun skrev første bok i Skjebnestier etter å ha drømt deler av handlingen en natt. Skjebnestier er Pias første romanserie, og handlingen er lagt til hjemstedet hennes.
Pia er levende engasjert i historie og leser alt hun kommer over om perioden hun skriver fra. Likevel nøyer hun seg ikke med det. Hun spinner eget garn på gammeldags rokk og går på ystekurs for å leve seg inn i livet i gamle dager.
Pia elsker å lese, og det beste hun vet er å slappe av med en god bok, serie eller film.
Til Lovises store skrekk kunngjør Amund forlovelsen deres, men så går det heldigvis mye bedre enn hun hadde fryktet.
«Du hadde rett, det var helt rektig å nevne det nå. Faktisk var det …» Hun valgte å bruke Margrethes ord: «Litt romantisk.» Amund lo. «Romantisk? Det var andre toner.» «Ja. Denne gongen var det faktisk je som var tullete, såpass får je innrømme.» «Du verden!» Det glitret i øynene hans, og Lovise lo. «Je er så glad i deg, Amund, og det er noe je må spørre deg om, noe som vil bety all verden for meg hvis det går i orden.»
Til Lovises store skrekk kunngjør Amund forlovelsen deres, men så går det heldigvis mye bedre enn hun hadde fryktet.
«Du hadde rett, det var helt rektig å nevne det nå. Faktisk var det …» Hun valgte å bruke Margrethes ord: «Litt romantisk.» Amund lo. «Romantisk? Det var andre toner.» «Ja. Denne gongen var det faktisk je som var tullete, såpass får je innrømme.» «Du verden!» Det glitret i øynene hans, og Lovise lo. «Je er så glad i deg, Amund, og det er noe je må spørre deg om, noe som vil bety all verden for meg hvis det går i orden.»
