Roberto Bolaño (1953-2003) ble født i Santiago, Chile. Han flyttet som femtenåring med familien til Mexico og ble etter hvert journalist og overbevist trotskist. I 1973 dro han tilbake til Chile, der han sluttet seg til Salvador Allendes parti, før han endte opp i fengsel en uke etter militærkuppet. Deretter reiste han til El Salvador og tilbake til Mexico, der han og en gruppe venner som omtalte seg som infrarealister, drev litterær geriljavirksomhet i form av å utgi provoserende tidsskrift og rope ut egne dikt på etablerte forfatteres tilstelninger.
Bolaño flyttet etter hvert til Spania, hvor han tok diverse strøjobber og skrev poesi. I 1998 kom Ville detektiverut på spansk, og året etter fikk han den prestisjefylte Herralde & el Rómulo Gallego-prisen, som blir regnet som den latinamerikanske nobelprisen (García Márquez og Vargas Llosa er blant tidligere vinnere). Da han døde av leversvikt i 2003, var han etablert som en av de ledende forfatterne i den spansktalende verden, med et forfatterskap som omfatter hele tretten romaner og en rekke noveller. Boken som regnes som hans hovedverk, 2666, ble utgitt ett år etter hans død, og ble omtalt som årets litterære begivenhet da den kom på engelsk fire år senere.
Ville detektiver var boken som etablerte Roberto Bolaño som det store, nye håpet i latinamerikansk litteratur. I romanen møter vi en rekke mennesker. I sentrum for dem alle står Arturo Belano og Ulises Lima. De er sentrale medlemmer av en gruppe undergrunnspoeter som kaller seg viscerale realister. De unge poetenes odysse er også en detektivhistorie: De er på sporet av den legendariske poeten Cesárea.
Ville detektiver var boken som etablerte Roberto Bolaño som det store, nye håpet i latinamerikansk litteratur. I romanen møter vi en rekke mennesker. I sentrum for dem alle står Arturo Belano og Ulises Lima. De er sentrale medlemmer av en gruppe undergrunnspoeter som kaller seg viscerale realister. De unge poetenes odysse er også en detektivhistorie: De er på sporet av den legendariske poeten Cesárea.
