Denne boka er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no.
Siden 1980-åra har det vært en markert økning i antall avsløringer av fusk i forskning. Slike saker svekker ikke bare tilliten til forskning i samfunnet, de bidrar også til at selve forskningen blir svekket. Forskningsetikk handler imidlertid om mye mer enn gransking av uredelighet. Hva innebærer det at forskning er redelig, og hvordan kan vi fremme god vitenskapelig praksis? Hvilke konsekvenser får fusk i forskning, og hvilke sanksjoner bør følge?
I denne antologien presenteres ulike perspektiver på vitenskapelig redelighet og uredelighet gjennom bidrag fra norske forskere på feltet. Formålet er ikke å gi entydige eller endelige svar på hva vitenskapelig uredelighet er, men å formidle et mangfold av posisjoner og perspektiver. Noen av disse er overlappende, andre motstridende – og dette speiler også feltet internasjonalt. Antologien vil være en viktig ressurs for studenter og forskere, ikke minst i undervisning og opplæring, men også for andre som er involvert i arbeidet med å forebygge uredelighet og fremme god vitenskapelig praksis.
Denne boka er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no.
Siden 1980-åra har det vært en markert økning i antall avsløringer av fusk i forskning. Slike saker svekker ikke bare tilliten til forskning i samfunnet, de bidrar også til at selve forskningen blir svekket. Forskningsetikk handler imidlertid om mye mer enn gransking av uredelighet. Hva innebærer det at forskning er redelig, og hvordan kan vi fremme god vitenskapelig praksis? Hvilke konsekvenser får fusk i forskning, og hvilke sanksjoner bør følge?
289,-
Produseres på bestilling. Sendes fra oss i løpet av 1–2 uker.
Berge Solberg er professor i medisinsk etikk ved Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han er ansvarlig for undervisningen i medisinsk etikk ved medisinstudiet på NTNU, og leder også undervisningen i forskningsetikk og vitenskapsteori på PhD-utdanningen ved fakultetet. Solberg er nestleder for den Nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), sekretær for den kliniske etikkomitéen ved St. Olavs hospital og medlem av Helsedirektoratets rådgivende gruppe på bioteknologi og etikk (”Bioreferansegruppa”).
Ole-Andreas Rognstad er professor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo (UiO). Han er dr. juris (1999) med avhandlingen Spredning av verkseksemplar og har utgitt en rekke bøker og artikler innen fagområdene immaterialrett og EØS-rett. Rognstad er fagansvarlig for opphavsrett og ledet i 2006 utvalget som gransket normene for god skikk i allmenne historiske fremstillinger. Han har også deltatt i ad hoc-utvalg under Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget), og er medlem av UiOs forskningsetiske utvalg.
Rune Nydal er førsteamanuensis ved Program for anvendt etikk, Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han er medlem av den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Nydal underviser i forskningsetikk og teknologietikk, og konsentrer for tiden sin forskningsinteresse mot livsvitenskapenes forskningsinfrastrukturer
Harald Irgens-Jensen er førsteamanuensis ved Institutt for Privatrett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Han tok sin doktorgrad i 2008 på avhandlingen Bedriftens hemmelighet – og rettighet? som omhandler vernet for bedriftshemmeligheter og know-how i norsk rett. Irgens-Jensen har også mange års erfaring som advokat.
Charlotte J. Haug er dr. med fra Universitet i Oslo og har en doktorgrad i immunologi og infeksjonssykdommer fra UiO og en mastergrad i helsetjenesteforskning fra Stanford University. Hun er seniorforsker ved SINTEF Teknologi og samfunn, avdeling helse, og internasjonal korrespondent for New England Journal of Medicine.
Bjørn Hofmann er professor i medisinsk filosofi og etikk ved Institutt for helsevitenskap ved Norges Teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Gjøvik og ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Han er sivilingeniør med faglig bakgrunn i filosofi og idehistorie. Hofmann har sammen med Søren Holm gjennomført en rekke studier av doktorgradskandidaters kunnskaper, handlinger og holdninger til vitenskapelig uredelighet i Norge og internasjonalt.
Ragnvald Kalleberg (1943-2016) var professor i sosiologi ved ISS ved UiO. Leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora i to perioder (2000-02 og 2003-05), samt nestleder i Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i norsk forskning 2011-15.
Anne-Hilde Nagel (anne-hilde.nagel@uib.no) er professor emerita i historie ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR), Universitetet i Bergen (UiB). Hun er dr. philos. (UiB 1987). Blant Nagels forskningsfelt er politisk-administrativ historie i tidlig nytid, rettighetsutvikling, velferdshistorie og temaer omkring 1814. På det forskningsetiske området er hun medforfatter i rapporten God skikk. Om bruk av litteratur og kilder i allmenne historiske framstillinger (Alnæssaken) 2006/2013 og i innstillingen Etikk i utdanningen fra Universitetet i Bergen (2007), og er forfatter av flere artikler, deriblant «2006 - Skandaleåret da forskningsetikken kom på dagsorden» i Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, suppl. 2006 (2007). Medlem av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsfag, humaniora, teologi og juss (NESH) i perioden 2003-2009, leder fra 2006. Medlem av Forskningsetisk utvalg ved Institutt for AHKR i perioden 2008-2013, leder fra 2011. Medlem av Redelighetsutvalget ved UiB 2015.
«Det er svært mye interessant stoff i alle bidragene her, som med fordel kan leses i rekkefølge. Jeg vil – også som en måte å lyse fred over hans minne på – fremheve professor Ragnvald Kallebergs kapittel om «God og dårlig henvisningsskikk i forskningen» som godt representerer boken som helhet.»
