Voguesville

Cornelius Jakhelln

Cornelius Jakhelln er født i 1977 og debuterte i 2001 med diktsamlingen Gebura Muse, den første boken i det poetiske firebindsverket Quadra Natura – som også inneholder Yggdraliv (2004), Fagernorn (2006) og Galderhug (2008). Jakhelln spiller i bandene Solefald, Sturmgeist og G.U.T. For tiden bor han i Berlin. I 2007 ble Cornelius Jakhelln kåret til den norske vinneren av Den Store Nordiske Romankonkurransen med Gudenes fall.

"Herlig morsom krimparodi med ei alkoholisert gråmåke i hovedrollen (...) Det er Jakhellns skrivekunst som gjør susen. Han er kunnskapsrik, infam og treffsikker. Han leker med sjangeren, kanskje også for å fortelle ett og annet om sitt eget oppvekstmiljø. Og han har en herlig hang til fantasifulle overdrivelser."

«Mierda!» snerret politibetjent King gjennom sitt lange, smale nebb, mens han strøk seg over piggsuspen med høyre vingespiss. «Så måtte diabloen gå hen og bli drept akkurat når jeg skulle til bords. Stekt and skulle jeg ha, todo bueno!»

Politietterforskeren King blir plutselig avbrutt i sitt måltid da Esteban Loyola, arving til det prestisjetunge Loyola-rederiet, blir funnet drept med et satan-pentagram skåret inn i brystet. Når King og hans kumpan Hanna begynner å grave i saken, er det ikke bare byens satan-kult som er offer for politiets iherdige, men noe utradisjonelle jakt på morderne.

I Voguesville skyter Cornelius Jakhelln fra hoften, ikke med sitt tidligere anerkjente norrøne- og poetiske skyts, men her med ladninger fra Raymond Chandler og krim noir. I denne deilige Voguesville-intrigen, snart vist på en kino der du bor, greier forfatteren å gjøre deg glad, forbannet og lysten på mer fra den innkvoterte politimåka King.

Her er krim for den som elsker hard rock, blodige mord og frekke fugler.

”Den uberegnelige, men drivende dyktige forfatteren går stadig nye veier. Denne gangen har han levert en krim-parodi fra sitt eget hjemdistrikt (...) Det er alltid inspirerende å lese romaner skrevet av forfattere som først og fremst har moret seg — om det er en god forfatter vel og merke: Jakhelln er god, og har åpenbart moret seg da han skrev. ”

"Én fjær blir til en hel helvetes måke når Voguesville rammes av et bestialsk drap. Det er bare begynnelsen på moroen (...) i fornøyelig, svevende par med en gråmåke, ler vi med en forfatter som unastrengt unngår å skite i eget rede."

”(…) en lett, ledig, ellevill og hylende festlig krimfortelling (…) Cornelius Jakhelln skriver ledig og underholdende, og viser med denne upretensiøse, men elegant oppbygde fortellingen at det er mulig å introdusere en måke som hovedperson – og slippe fra det med respekten i behold (…) Jakhelln klarer en særdeles vanskelig balansegang – å opprettholde et skinn av troverdighet gjennom noen velutviklede karakterer, gode dialoger og en spennende handling. De burleske, elleville innslagene blir som krydder i hovedretten.”

”Med en morsom penn og finurlige karakterer skaper Jakhelln en interessant og høyst underholdende verden i Voguesville (…) Jakhelln treffer godt når han med Voguesville kommer med elleville skyts.”

"Humoren er frisk, ofte beksvart og infam, men treffsikker. Jakhelln er ein sjeldan blom i norsk litteraturverd, men akk så velkomen."