Wimbledon

Gudmund Skjeldal

Gudmund Skjeldal (f. 1970) arbeider som historikar ved Norges idrettshøgskule. Han har vore slåttekar og skiløpar, lektor og klimakampanjeleiar, journalist og kommentator. Han er forfattar av 13 bøker, så som dei kritikarroste Den siste langrennaren (2005), Diktaren i bombeflyet, ein biografi om Nordahl Grieg (2012) og Wimbledon: Der graset er grønast (2017).

Noen bøker er idrettsprestasjoner. Dette er en slik.

Ingen stad er graset så velstelt som i Wimbledon. Inga turnering er det tennisstjernene ønskjer å vinna meir enn den. Få finalar er like dyre som dei på Centre Court. Men også i Wimbledon finst det parkar der kan ein leggja seg i kø, og vona på ein billegare billett.

Dei intense duellane mellom John McEnroe og Björn Borg, mellom Williamssøstrene, og endeleg Roger Federer i møte med Rafael Nadal, har fengsla folk over heile verda. Ein gong spelte ei norsk kvinne i finalen på Centre Court. Kan henda kan ein nordmann gjera det skarpt igjen.

Med sats i ein svært berømt kamp skriv Gudmund Skjeldal om den kontrastrike og tradisjonsbestemte sporten tennis. Han fortel med amatørens lidenskap for racketkunstnaren Federer, og med idéhistorikarens syn for tradisjonen fair play. I Wimbledon blir spelarane minna om å tapa og vinna med stil.

Tennis er ein mental idrett meir enn dei fleste. Dette er reisa til spelets kjerne.

Du trenger ikke være en av tilbederne for å få glede av denne boken, selv om det hjelper, og det skyldes først og fremst forfatter Gudmund Skjeldals livlige språk, fantasifulle billedbruk og sterke personlige engasjement.

Her vert språket hans like elegant som dei utrulege stoppballane Federer kan få til.

Dette er sportsskriving av høy klasse