Terje Dragseth (f. 1955) har siden debuten med Offerfesten (1980) utgitt en rekke bøker som har befestet hans posisjon som en av våre mest innovative og tydelige poeter. For Bella Blu: Håndbok for verdensrommet fikk han Triztan Vindtorns poesipris i 2013. Han har også mottatt F.P. JACs mindelegat i 2016.
Terje Dragseth har i et år ført dagbok over drømmene sin og gir med det oss et unikt innblikk. Med presisjon og poetisk teft spenner han en hvelving der både psykens dybde og det okkulte får plass.
I uminnelige tider har drømmen vært et mysterium. Hva skjer egentlig når vi drømmer? Drømmen har også vært sett på som en portal til noe større enn oss selv.
Terje Dragseth har i et år ført dagbok over drømmene sin og gir med det oss et unikt innblikk. Med presisjon og poetisk teft spenner han en hvelving der både psykens dybde og det okkulte får plass.
I uminnelige tider har drømmen vært et mysterium. Hva skjer egentlig når vi drømmer? Drømmen har også vært sett på som en portal til noe større enn oss selv.
«Dragseth verken analyserer eller diskuterer betydning av drømmer. Han gjenforteller. Og han gjør det med den erfarne forfatters verktøykasse, et rikt språk, formskapende evne, og med stram økonomi (...) Fortellingene følger ingen lover. Det er som et tankenes anarki som brettes ut.»
–Fædrelandsvennen
«Kan det bli god litteratur, diktekunst, av slikt? Ja, det kan det og det er det blitt:»
«Terje Dragseth er ein forfattar som stadig overraskar med nye motivkrinsar, nye inntrengingar i språket, i kosmos, i det fysisk-mekaniske, i samtids ofte råe røyndom og altså no òg i det løynde, i det medvit som Strindberg hevdar (og som Dragseth siterer) står over alle: drøymarens. Men som Saramago skriv: at livet har to sider, den andre kan vi berre nå gjennom draumen.»
–Vårt Land
«En av de store gledene ved å lese, er at man for noen timer fører en stum, fortrolig samtale med forfatteren.
I Drømmeboka, som har sjangerbetegnelsen «en okkult dagbok», oppleves denne samtalen som usedvanlig raus og ugardert fra forfatterens side, som om en venn glipper med øynene tilbake til deg fra boksidene.»
